Slik lager de lakseungene som skal redde Vefsna

Laksen på genbanken i Bjerka trenger ikke å slite seg ut for å produsere nytt liv.

NRK har fått et unikt innblikk i prosessen som skal til for å produsere friske lakseunger, som senere skal leve og reprodusere seg i Vefsnavassdraget i Nordland. Vassdraget er infisert av gyrodactylus salaris, og skal gjennom en omstridt rotenonbehandling.

Fagkonsulent Thor Næss fra Statkraft jobber ved genbanken på Bjerka, og når NRK er på besøk, står han og presser ut rogn fra en gyteferdig laks.

– Nå har vi akkurat gjort oss ferdig med å stryke et kar med stamfisk, og så skyller vi rognen for å få vekk rognrester fra i forrige sesong. For disse har jo gytt i mange år, forklarer Næss.

– Det er altså ren fødselshjelp dere driver med her?

– Ja, når rognen er ferdig skylt, så er befruktning som står for tur. Så nå har vi stående melke, og det blir befruktet og lagt inn.

Viktig oppdrag

Det er to oppgaver som genbanken på Bjerka skal utføre. Det ene er å produsere rogn som skal bli til smolt når de skal starte reetableringen i Vefsna. Det andre er at de skal ha med seg genmaterialet fra den gamle stamfisken over i nye generasjoner.

Selve "strykingen" av fisken innebærer å presse rogn ut av magen på den, og i år er det så få individer at genbanken kan bli ferdig på tre dager med prosessen.

– Og vi har vært heldige med tidsberegningen, fordi all fisken er gytemoden samtidig, så arbeidet går veldig raskt og effektivt, sier Thor Næss.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Laksforsen Vefsna

HER SKAL DE SVØMME: Laksforsen Vefsna.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

– Hvor mange lakseunger til Vefsnavassdraget blir det av det arbeidet dere gjør i dag?

– Kanskje 400 000, anslagsvis, men dette er bare til det første året. Når vi kommer 3–4 år inn reetableringen av vassdraget, og når mer rognmateriale blir tilgjengelig, regner jeg med at vi er oppe i 2–3 millioner.

Laksedød også inne på anlegget

Thor Næss overvåker prosessen nøye.

Thor Næss overvåker prosessen nøye.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

I sommer mistet genbanken mye fisk, noe som skyldes ulike omstendigheter, forklarer Næss. Det var mange leirpartikler i vannet, som skapte grums, og i etterkant kom det et veiras. Metallene i de leirpartiklene skaper problemer for gjellene til fisken, noe som skapte høyere og tidligere dødelighet hos stamfisken enn det genbanken hadde planlagt.

Den praktiske konsekvensen er jo at vi får litt mindre rognproduksjon i år og til neste år, men vi har ikke tapt noe genetikk. Så kommer det jo inn nye årganger, som også er nytt materiale fra elvene i Vefsn, som er godkjent.

Dermed kommer det inn stadig nye laksefamilier hvert år, og Næss avviser at det er noen krise på gang.

– Nei. Det kommer til å bli en stadig økende, formidabel, produksjon fra i år av.

Befruktes, klekkes, og settes ut

Stamlaks ved genbanken på Bjerka

FÅR ET LANGT LIV: Stamlaks ved genbanken på Bjerka.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Men hva skjer nå med en befruktede rognen? Den legges inn i et klekkeri, og den klekker også litt tidligere enn naturlig siden den legges i temperert vann. Dette gjør genbanken fordi rognen skal overføres til et nytt anlegg i Leirfjord der de skal produsere ettårssmolt.

– Da må vi begynne tidligere for å få en lengre vekstsesong det første året.
Rognen skal til Leirfjord i februar 2012, og i 2013 har vi forhåpentligvis 150 000 smolt til å reetablere Fusta, Vefsna og Drevja.

Og når "strykesesongen" er over, er det også andre glade budskap i vente. – Ja, for når vi er ferdige her, pleier det å nærme seg jul, ler Thor Næss.