Stipendiat og psykolog Martin Aker ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), husker godt sine egne sommerferier som barn.
– Ordet sommerferie hadde en klang om noe som føltes ville vare veldig lenge, sier han til NRK.
Han mener barn og voksne opplever tid forskjellig.
– Barn har ikke samme evne til å planlegge fremover i tid og forestille seg hva en lang tidsperiode vil innebære i samme grad som det voksne har. Da blir det hele litt diffust og uten ende, noe som resulterer i at sommerferien kan virke «uendelig» lang.
– Kanonbra ferie
Andreklassingene Mathias Tangen Larssen, Sanne Elise Salomonsen og Henrik Holm Storli er klare for sommerferie.
– Jeg gleder meg veldig mye. Jeg skal lese, for det er jeg veldig glad i, sier Sanne Elise.
Også Mathias og Henrik har troen på at sommerferien blir bra.
– Jeg vet at jeg kommer til å ha en kanonbra ferie. Jeg skal blant annet være på hytta sammen med familien min, sier Henrik.
– Jeg skal reise, kose meg og spise mye is. Og selvsagt sole meg, skyter Mathias inn.
Opplever tid ulikt
Professor i filosofi ved NTNU i Trondheim, Truls Wyller, blir med på å synse litt rundt tidsbegrepet, og hvordan tid oppleves forskjellig mellom barn og voksne.
– Tidsbevisstheten forandrer seg når man blir eldre. Første gang man opplever noe, så oppleves tiden annerledes enn hvis man opplever det samme for andre gang. Ta en vei for eksempel. Tiden oppleves raskere når du går en vei for andre gang.
– Jo eldre man blir, jo flere sommerferier har man opplevd. Som 50-åring har man opplevd mange flere ferier enn en som eksempelvis er fem år, sier Wyller.
Voksne lever mer i fortid og fremtid enn i nuet, og planlegger og ser fremover. Voksne er ikke like mye til stede i nåtiden som barn.
– Det gjør at vi etter hvert føler at tiden raser av gårde.
– Ikke for lite eller for mye
Martin Aker ved UiO mener tid ikke er noe man har for lite eller mye av.
– Det handler i stor grad om hva man tar seg tid til. Vi har lett for å fylle tida med underholdning og aktiviteter. Det betyr ikke at vi ikke har tid til å stoppe opp, men kanskje tar vi oss ikke tid.
Hvordan husker du sommerferiene som barn? Diskuter i kommentarfeltet under.