Hopp til innhold

Tre år etter at hver femte arbeidsplass ble borte, hersker igjen optimismen

– Jeg mistet alt, både lærlingtid og arbeidsplass, sier 22 år gamle Tina Elisabeth Slettan Olsen. Men nå har både hun og resten av Glomfjord reist seg etter REC-konkursen.

For snaue tre år siden mistet Glomfjord 630 av sine arbeidsplasser. Men i bygda der industriarbeidsplassa har kommet og gått i nesten hundre år, har de klart å snu pessimisme til optimisme.

For tre år siden ble Glomfjord hardt rammet av konkursen i solcelleselskapet REC. Selskapet la ned driften, og 630 personer mistet arbeidsplassene sine.

Ute gufser tre forblåste kuldegrader ned fra fjelltoppene rundt industriparken i Glomfjord. Inne i kantina er det julestjerner i vinduene, boblende Mozell i stettglass og god stemning.

Tina Elisabeth Slettan Olsen

Tina Elisabeth Slettan Olsen mottar diplom som fagarbeider i prosesskjemi. Hun håper å få seg jobb i hjemkommunen Meløy.

Foto: Ola Helness / NRK

Det er den årlige utdelingen av fagbrev i Glomfjord, og denne gangen er det 70 jenter og gutter, kvinner og menn, som får beviset på sin fagkompetanse. 22 år gamle Tina Elisabeth Slettan Olsen har nettopp fått diplomet mellom hendene.

– Det føles veldig godt å ha fått det, og vite at du har papirene i orden. Dette skal rett opp på veggen med en gang, smiler Slettan Olsen.

– Vi ble ikke redde

For nå er det godfølelsen som dominerer i bygda, etter at industrien havnet i en bratt utforbakke. Ved inngangen av 2015 er det større optimisme enn på lenge i det lille industrisamfunnet, som for mindre enn tre år siden ble hardt rammet av konkursen i solcelleselskapet REC. Selskapet la ned driften i Glomfjord, og 630 personer mistet arbeidsplassene sine, på grunn av stupende priser i solcellemarkedet.

Arbeider, REC Glomfjord

I 2012 la hjørnesteinsbedriften REC ned all virksomhet i Glomfjord.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

En av dem som mistet jobben var Tina Elisabeth Slettan Olsen. Hun var lærling i REC da konkursen kom, og fikk merke hvordan det svinger i industrien.

– Jeg mistet alt, både lærlingtid og arbeidsplass. Men heldigvis fikk jeg fortsette hos Yara, sånn jeg at kunne få meg et fagbrev, sier Slettan Olsen.

For Nordlandskommunen med drøyt 6000 innbyggere betydde nedleggelsen at hver femte arbeidsplass ble borte så å si over natta.

– Det var jo veldig dramatisk, men vi hadde den fordelen at vi har vært gjennom dette før, så folk her ble kanskje ikke så redde som de ville ha blitt andre plasser. Noen valgte naturligvis å flytte, men mange brettet opp ermene for å få til noe i hjemkommunen, sier Stine Estensen, daglig leder i Meløy Utvikling.

Optimist

Stine Estensen, daglig leder i Meløy Utvikling, mener framtida i kommunen ser svært positiv ut.

Foto: Ola Helness / NRK

Flere nye bedrifter

Hun ser lyst på framtida. Selv om det mangler mye på at alle de 630 arbeidsplassene er erstattet, har tre nye fabrikker med cirka hundre arbeidsplasser kommet til siden konkursen i REC.

– Det har snudd fort, fortere enn vi egentlig trodde det ville gjøre. Mange er utålmodige, men vi har hatt store omstillinger, og har fått til ei bra utvikling. Vi har fått opp gode bedrifter som har muligheter til å vokse mye. I tillegg har vi hatt ei god utvikling de bedriftene som var her fra før. De har ansatt flere av dem som ble arbeidsledige etter REC-konkursen, sier Estensen.

Da REC slo seg konkurs i 2012, var den avanserte Mono-fabrikken intakt, og tidigere ansatte gjorde alt for å finne investorer som ville være med på et nytt sol-eventyr. Det har gitt resultater.

– Folk ser at det skjer noe i kommunen. De ser at vi klarer å komme oss opp fra den bølgedalen vi var i, og at vi får det til i lag. Det er kanskje det aller viktigste, at vi får til samspillet mellom de ulike aktørene i samfunnet. I dag er jeg glad for å si at tilstanden i Glomfjord er veldig optimistisk, sier Estensen.

– Alle ble påvirket

I kontrollrommet til gjødselprodusenten Yara, finner vi en mann som trives. Operatør Trond Antonsen har vært her siden 1997 og synes det er en fantastisk arbeidsplass. Han har sett glansdager gå over i tøffe tider for Glomfjord-samfunnet.

– Det er klart at du merker det på folk i lokalsamfunnet når det begynner å gå dårlige med fabrikkene. Meløy er ikke større enn at de fleste kjenner hverandre og jeg har merket at de som mistet jobbene sine har slitt, sier Antonsen.

Men også han har tru på at Glomfjord skal komme over kneika igjen.

– Jeg synes stemningen i kommunen har blitt mer positiv. Flere fabrikker har startet opp igjen og det jobbes hardt for å få til nyetableringer. Alle håper at de skal lykkes, sier operatøren.

Nye investeringer skal sikre arbeidsplasser

Det mangler fortsatt mye på at industrien her er like stor som den en gang var . Men under fjellene i Glomfjord har tre nye bedrifter med ca. hundre arbeidsplasser sett dagens lys siden REC-konkursen. Også hos den gamle traveren Yara, råder optimismen.

– Blant annet her i syrefabrikken hvor vi er nå, skal vi investere i nytt oksygenanlegg. Det vil øke produksjonen med fem prosent. I tillegg skal vi bruke 60 millioner kroner for å øke produksjonen av ferdigvare, forklarer fabrikksjef Arve Jordal i Yara.

Investeringene selskapet gjør, er som musikk i ørene for de ansatte.

Yara

Operatør Trond Antonsen (t.v.) er glad for å høre fabrikksjef Arve Jordal fortelle om investeringene som gjøres i Yara Glomfjord.

Foto: Ola Helness / NRK

– Det gir oss en trygghet om at arbeidsplassene kommer til å bestå. For meg betyr det at jeg kan få jobbe her fram til jeg blir pensjonist, sier Trond Antonsen.

I dag har selskapet 170 ansatte og 20 lærlinger i Glomfjord. Framover skal Yara investere i mye nytt utstyr for å øke produksjonen med opp mot 20 prosent. Det gir tryggere, om ikke nødvendigvis flere arbeidsplasser i bedriften. Fabrikksjefen har også godt håp for de nye tilskuddene til industriparken.

– Det er flere spennende prosjekter på gang i industriparken. Noen nye fabrikker har startet opp og andre prosjekter ligger i vannskorpa. Så jeg ser lyst på at vi skal drifte fabrikker i Glomfjord i framtida, sier Jordal.

Drømmer om jobb i hjemkommunen

Tilbake på fagbrevutdelinga har de 70 lærlingene fått sine diplomer som bevis på fullført utdanning. Estensen mener det skal være jobber å få for dem i lokalsamfunnet.

– De aller fleste tror jeg vil klare å skaffe seg jobb. Enten her eller i en av nabokommunene Rødøy eller Gildeskål, sier Estensen selvsikkert.

Stettglasset med Mozell er tomt, men Estensen er sikker på at optimismen i kommunen vil vare i mange år framover.

– 2015 blir et bra år, men vi er nesten se flere år framover for å få sett alle resultatene. For de store resultatene kommer litt over tid. Framtida ser lys ut, smiler hun.

Det er gode nyheter for Tina Elisabeth Slettan Olsen, som står med sitt diplom som fagarbeider i prosesskjemi. Nå er hun mer enn klar få komme ut i arbeid, men jobb har hun ikke for tida. Så nyttårsønsket hennes for 2015 er klart.

– Håpet mitt er å få meg fast jobb, og aller helst her hjemme i Meløy. Jeg tror det ordner seg til slutt. Det gjør det alltid, sier 22-åringen.