Enorme vannmasser raser hver dag gjennom en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer Saltstraumen i Nordland.
Til tross for at 370–375 millioner kubikkmeter med vann presser seg inn gjennom det trange og grunne sundet hver sjette time og med en hastighet på opp mot 24 knop – eller 40 kilometer i timen – rekker aldri Skjerstadfjorden innenfor å fylles helt opp før tidevannet igjen snur.
Det oppstår dermed en forsinkelse av flo og fjære inne i fjorden, som også betyr at høydeforskjellen mellom flo og fjære blir betydelig redusert. Et fenomen som kalles «struping av tidevannet».
Forsinkes med to timer
Det er altså ikke flo eller fjære samtidig innenfor og utenfor strømmen, siden fjorden ikke rekker å bli fylt eller tømt gjennom det trange innløpet i de seks timene sjøen stiger eller faller i havet utenfor.
Tidspunktet for flo på Rognan, innerst i fjorden, forsinkes med nesten to timer sammenlignet med flo sjø i Saltfjorden utenfor.
Ifølge professor Bjørn Gjevik står havet betydelig høyere utenfor Saltstraumen enn innenfor, og det kan bygge seg opp en betydelig vannstandsforskjell sørvest for Tuv, der sidegrenen Sundstraumen renner.
Tidevannsforskjellen kan bli opptil to meter innerst i fjorden ved Rognan, mens den er 3,3 meter ved Bodø utenfor innløpet.
Sterke strømmer
Fenomenet, som på engelsk er kjent under navnet «tidal choking», finnes i mange fjordarmer med trange innløp.
7. mai vil forskjellen mellom høy- og lavvann rett nordvest for Saltstraumen, eller «utenfor» strømmen, være i overkant av to meter, mens den sørøst («innenfor») vil være cirka én meter.
Det er forskjellen i høyden på havoverflaten på utsiden og innsiden som gir de sterke strømmene. På samme måte som høytrykk og lavtrykk i atmosfæren, eller som en bølge i et badekar.
Kilder:
- Flo og fjære – langs kysten av Norge og Svalbard, av Bjørn Gjevik (Farleia Forlag, 2009).
- Meteorologisk institutt.
- Heftet «Spor ved Saltstraumen gjennom 10 000 år» av Hein Bjartmann Bjerck.