I denne kommunen er de sykere enn resten av landet

Innbyggerne i Tysfjord kommune i Nordland sliter med dårlig helse, sammenlignet med nabokommuner og landet for øvrig.

I den lille kommunen med drøyt 2000 innbyggere er det spesielt mange tilfeller av kols, astma, fedme og hjerte-kar-sykdommer, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet.

• Her kan du se Folkehelsebarometeret for Tysfjord kommune!

Tallene bekymrer fungerende kommunelege i Tysfjord, Fred Andersen.

– Det er skremmende lesning, særlig på enkelte områder.

Kommunelegen understreker at det ofte vil være små tall for små kommuner, og følgelig vanskelig å fastslå hvor korrekt tallene er.

– Men det som er bekymringsfullt er at den samme trenden gjentar seg år etter år. Det er med på å styrke sannsynligheten for at det profilen viser er rett, påpeker han.

– Ikke dårlige levekår

Ifølge Folkehelseinstituttet er folkehelseprofilen et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen.

Statistikken er fra oktober 2013, og dermed ganske ferskt materiale.

Når det gjelder kols og astma er det blant 1000 innbyggere i Tysfjord mellom 45-74 år registrert 120 tilfeller.

Det er blant annet 40 flere enn nabokommunen Hamarøy. Også når det gjelder fedme topper kommunen statistikken.

• Her kan du søke opp din egen kommune!

– Vi kommer veldig dårlig ut når det gjelder kols og astma. Det samme gjelder hjerte-kar-sykdommer og bruk av medikamenter i forbindelse med disse sykdommene, bemerker kommunelege Fred Andersen.

– Er det dårlige levekår i Tysfjord kommune?

– Nei, kommunen har egentlig veldig god inntekt. Tjenestene er bygd opp slik de skal være. Men det gir altså ikke utslag på disse folkehelseprofilene.

Vil forske på problemene

Allerede tilbake i 1999 ble Tysfjord kommune kåret til landets dårligste kommune når det kommer til levekår.

Andersen tror folkehelseprofilen kan være en fortsettelse av tallene fra slutten av 90-tallet.

– Ja, det er nok det. Årsakene til det er nok sammensatt, men mye av dette tror jeg har sammenheng med den stigmatiseringen og rasismen som den samiske befolkningen har vært utsatt for gjennom generasjoner, hevder han.

En stor del av Tysfjords befolkning er nemlig samisk. Nå ønsker kommuneoverlegen at det skal forskes på årsaken til helseproblemene i kommunen med drøyt to tusen innbyggere.

• Les mer om Tysfjord i NRKs fylkesleksikon

– Men den må bli gjort av samer selv. Tradisjonelt sett har urfolk blitt utsatt for veldig mye useriøs forskning gjennom historien. De er lei av det, sier Andersen.

Vil se på samene

Anne Kalstad Mikkelsen har jobbet med samiske spørsmål for Universitetet i Nordland, som ligger i Bodø. Hun jobber nå ved det samiske sentret Arran.

Mikkelsen er selv same, og kjenner godt til Folkehelseinstituttets helseprofil for Tysfjord.

– Det ser ut som at vi er overrepresentert på en del sykdommer, blant annet kols, hjerte-kar og diabetes 2, sier Mikkelsen, og fortsetter:

– Tysfjord har lenge scoret lavt på levekårsparametere som går på arbeidsledighet, uføretrygd, dødelighet, lav utdanning, og frafall på Videregående skole. Enkelte år har Tysfjord blitt kåret til den verste kommunen å bo i, uten at det er satt spesielt fokus på det.

Nettopp derfor har hun satt i gang et forskningsprosjekt for å kartlegge hvorfor Tysfjord kommune kommer så dårlig ut på resultatlistene.

– Det er vanskelig å si hva det skyldes. Men vi har studier som viser at samer opplever større diskriminering enn andre folk.

Håper på svar

Likevel sier tallene i folkehelseprofilen ingenting om hvilke folkegrupper som sliter med helsen.

– Tallene for Tysfjord sier ingenting om etnisitet. Men siden en stor del av befolkningen her er samer, så er det betimelig å spørre om etnisk bakgrunn kan virke inn, påpeker Mikkelsen.

Nå håper hun å få i gang et større seminar i kommunen i løpet av høsten i år.

Der vil Anne Kalstad Mikkelsen invitere forskere både fra Norge og internasjonalt.

– Når kan dere presentere noen funn?

– Det er for tidlig å si. Men vi håper å komme i gang i løpet av høsten slik at vi kan se nærmere på problemstillinga.