Hopp til innhold

Her bygger de vei over myra – og «hermetiserer» klimagassene i bakken

Veibygging over myr har vært en klimaversting. En ny byggemetode «hermetiserer» myra, slik at klimagassene ikke slippes ut i atmosfæren.

Ny byggemetode over myr på E6 Helgeland sør

BYGGER VEI: Myrene våre lagrer enorme mengder CO₂. Nå hevder veientreprenør å ha funnet løsning som ikke slipper den ut.

Foto: Frank Nygård / NRK

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Noen mil sør for Mosjøen ligger den 3000 år gamle Kringelmomyra.

Myra er en kilometer lang, og tre meter dyp. Tvers over den skal den nye E6-traseen legges.

Veibygging over myr betyr vanligvis å grave opp og ødelegge myra. Det gjør at store mengder av klimagassen CO₂ slippes ut, noe som gir global oppvarming.

Men nå hevder veientreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner å ha løst problemet.

Ny byggemetode over ny på E6 Helgeland sør

Å bygge på myr «punkterer» vanligvis myra og slipper store mengder CO₂ ut i atmosfæren.

Foto: Frank Nygård / NRK

Den nye metoden går ut på «hermetisere» myra, slik at klimagassen ikke slippes ut.

– Myra skal presses sammen til det halve. Dermed blir den stabil nok til at veien kan legges på toppen. I tillegg gir byggeteknikken en stor miljøgevinst, sier Bjørn Kristian Bache fra Norges Geotekniske Institutt, som jobber med prosjektet.

Mye myr i Norge

Våtmark dekker omtrent 10 prosent av Norges areal.

Bygging av ny fergefri E39 i Vestland vil medføre at flere hundre karbonholdige myrer må fjernes, noe som fører til at enorme mengder Co₂ som er lagret i myren frigjøres.

Derfor er det spenning knyttet til denne nye løsninga.

Ny byggemetode over myr på E6 Helgeland sør

Karbonlageret i myra tilsvarer 60–70 prosent av det som allerede finnes i atmosfæren.

Foto: Frank Nygård / NRK

Prosjekteringsleder Hans-Petter Hansen hos entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) forteller at den nye metoden betyr at 90 prosent av karbonet blir liggende igjen i myra.

– Dette er nybrottsarbeid. Metoden vil kunne redusere klimagassutslipp betraktelig. Besparelsen er 8-10-000 tonn karbondioksid. Det tilsvarer om lag en milliard kilometer kjørt med personbil eller 3 millioner liter diesel, sier Hansen.

Hans-Petter Hansen, prosjekteringsleder, LNS

Prosjekteringsleder Hans-Petter Hansen hos entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) sier at metoden sparer flere tusen tonn karbondioksid.

Foto: Frank Nygård / NRK

Tar to år

Jobben med å hermetisere Kringelmomyra er i full gang.

Først legges et armeringsnett på myra. Deretter legges det et 75 centimeter tykt lag grus på myra.

Ny byggemetode over myr på E6 Helgeland sør

Vannet i myra er som et hermetisk lokk, som hindrer planterestene i å brytes ned, og dermed at CO₂ slippes ut.

Foto: Frank Nygård / NRK

Så må man vente 2–3 uker før et nytt lag med grus legges på. Denne prosessen gjentas flere ganger slik at lagene få tid til å synke.

Etter hvert presses overskuddsvann ut. Samtidig presses myrmassene ned og konserveres istedenfor å slippes ut, forklarer Bjørn Kristian Bache fra Norges Geotekniske Institutt.

Bjørn Kristian Bache, fagansvarlig geoteknikk, NGI

Bjørn Kristian Bache fra Norges Geotekniske Institutt, sier byggeteknikken er tidkrevende.

Foto: Frank Nygård / NRK

Hele prosessen er tidkrevende. Massene skal ligge i to år før man kan begynne med selve veibyggingen.

– Målet er jo at myra skal bevares. Forutsetningen for å bygge på denne måten er at man tar tida til hjelp. Prosessen må skje gradvis, slik at underlaget tåler den belastningen som veien innebærer, forklarer han.

Bernt-Jøran Reinholtsen, prosjektleder, LNS

– Vi er spent på hvordan veien oppfører seg i veien fremover. Vi vil ikke ha en vei som er veldig humpete. Men vi er trygg på våre samarbeidspartnere, sier Bernt-Jøran Reinholtsen, prosjektleder for LNS.

Foto: Frank Nygård / NRK

Veibyggerne kan heller ikke dundre på med store, tunge anleggsmaskiner på myra.

– Utfordringen er å finne rett utstyr. Man kan ikke bruke tungt utstyr, og ikke gå for fort frem, sier Bernt-Jøran Reinholtsen, prosjektleder for LNS.

Veien, som skal stå ferdig i 2025, er det største prosjektet prosjektlederen har ledet med denne teknikken.

Bård Nyland, prosjektleder i Statens vegvesen, tror prosjektet kan bli førende også for andre veiprosjekt.

– Det har blitt sterkere fokus på klima siden vi begynte dette prosjektet i 2015. Statens veivesen tar dette innover seg og jobber seriøst med å begrense klimaavtrykket når vi bygger, sier Nyland.

Les også: NOF sjokkert over mengden myr som forsvinner: – Disse artene kan bli utryddet

Storspove
Storspove

Vil heller bygge bro

Veiprosjektet på Helgeland følges av Norges geotekniske institutt. Også Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal overvåke arbeidet.

Les også: 2020: Forbud mot å utnytte myra. 2021: Flere partier vil oppheve forbudet

Myr, Ørskogfjellet
Myr, Ørskogfjellet

NINA-forsker Magni Olsen Kyrkeeide sier at hvis dette fungerer er det en løsning.

Likevel er det ikke helt ideelt.

Man mister nemlig en del av det biologiske mangfoldet, og får et naturtap.

Ny byggemetode over myr på E6 Helgeland sør

Myra inneholder enormt mye karbon og ett av de beste klimatiltakene vi kan gjøre er å la den stå.

Foto: Frank Nygård / NRK

Forskeren sier at det derfor er viktig å følge opp prosjektet for å se hvordan det fungerer i praksis. Teknikken kan ha mindre konsekvenser for natur og miljø enn vanlig veiutbygging.

– Vi vil miste deler av myra. Før man vet noe om hvordan denne metoden påvirker myra, er jeg usikker på om det er en god ide.

Marte Fandrem og Magni Olsen Kyrkjeeide snakker om torvprøvene de har tatt. De sitter på huk i myra. På bakken rundt dem ligger de utstyr for torvprøver, en skriveblokk og gladpack.

NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide (til høyre) forteller at når plantene på myra dør, blir de en del av et stadig voksende lag av torv i myra.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Derfor ønsker Kyrkeeide seg heller bro for å bevare myra vi har igjen i Norge.

– Jeg tror man må begynne å tenke på myr som områder med ferskvann. I stedet for å grave igjennom eller legge noe på toppen, må man bygge over. Da kan prosessene i myra holdes intakt, sier NINA-forskeren.

– Ved å bevare myr får vi naturmangfold og motvirker samtidig klimaendringer.