– Vi er jo inne i en ..., politibetjent Roger Olderøy er midt i setning om sommertrafikken, når en bil i motsatt kjørefelt får han til å avbryte seg selv og riste på hodet.
– Her må vi snu.
Bilen som akkurat har rast forbi den sivilkledde UP-patruljen får politibetjenten til å endre retning og legge seg etter råkjøreren.
– Nå møtte vi en bil med god fart. Derfor starter vi en gjennomsnittsmåling, sier Olderøy, mens han kjører stadig raskere etter bilen som suser bortover veistrekningen på E10 i Ofoten.
Hastighetsmålingen bekrefter at sjåføren foran holder en fart som er alt annet en lovlig.
– Da har vi ei gjennomsnittsmåling på 145 kilometer i timen. Nå skal vi se om vi finner en egnet plass å stoppe han.
Politibetjenten øker farta, nærmer seg bilen og slår på blålysene.
Fartsynderen er tatt på fersken og svinger inn til siden av veien.
Et stykk førerkort blir beslaglagt.
Vedkommende er ikke alene.
Flere fartsyndere tas
På landsbasis har 3137 førere blitt fotgjengere hittil i år etter å ha kjørt for fort.
Samtidig blir også flere tatt, uten å miste førerkortet, men med en bot på vei i posten i stedet.
Så langt i år har 61.861 personer blitt tatt for å kjøre for fort. Det er allerede rundt 4000 flere enn i løpet av samme periode i fjor og en økning på 25 prosent fra 2017.
– Vi har en markant økning med tanke på hvor mange kjøretøy vi har stanset de siste to årene, sier sjef for Utrykningspolitiet Runar Karlsen.
Han sier økningen først og fremst skyldes økt innsats for å stoppe de som ignorer fartsgrensene.
UP-sjef Runar Karlsen sier de har intensivert jakten på fartssyndere.
Foto: Anne Lognvik / NRK– Forebyggende effekt
– Hovedårsaken til økningen er at vi har satt oss høyere mål på innsatsen for å få ned farten. Vi bruker mer tid og ressurser på fartsmåling enn tidligere år.
Og det er mange å ta. Målepunkter som Statens vegvesen har over hele landet viser at bare 6 av 10 kjører innenfor fartsgrensene.
– Vi ønsker å øke andelen opp mot minst 70 prosent. Da vil vi få ned antall ulykker, og spare liv og personer som skades hardt i trafikken.
Karlsen sier de sivilkledde UP-patruljene er et supplement til de vanlige kontrollene.
– Det har en forebyggende effekt ved at man ikke vet om politiet er bak eller står og følger med. Det vet man ikke før blålysene kommer på.
– Skjønner hvorfor de blir stanset
Men ikke alle kjører altså med tanke på at UP kanskje ligger like bak. Slik som sjåføren i 80-sonen i Ofoten.
– De aller fleste som blir tatt i å kjøre så fort, skjønner hvorfor de blir stanset. De kommer sjeldent med en unnskyldning, men kommer meg heller i forkjøpet og innrømmer det de har gjort, sier politibetjent Olderøy.
