NRK Meny
Normal

Her ble 287 mennesker brent levende eller skutt i løpet av en natt

Natten mellom 17. og 18. juli 1942 ble 287 jugoslaviske fanger drept i leiren i Beisfjord ved Narvik. De to yngste var bare 14 år gamle. – Massakren var en av de mest bestialske hendelsene i Norge under andre verdenskrig, sier forfatter Eirik Veum.

Beisfjordleiren

Beisfjordleiren lå halvannen mil sør for Narvik. I 1942 var leiren åsted for Beisfjordsmassakren, der 287 fanger ble drept.

Foto: Narviksenteret

Beisfjord-massakren blir omtalt som den største enkeltmassakren i Norge under krigen. I løpet av en natt ble nær 300 krigsfanger drept av tyskere og nordmenn, som sammen voktet leiren.

– Dette var en av de mest bestialske hendelsene som skjedde i Norge under andre verdenskrig. Syke mennesker ble slaktet ned for å unngå at sykdom skulle spre seg. De som forsøkte å komme seg unna ble brent levende, sier NRK-journalist og forfatter Eirik Veum.

Eirik Veum har skrevet om massakren i bokserien «Nådeløse nordmenn». Det som skjedde 12 kilometer sør for Narvik våren og sommeren 1942 er et av de aller mørkeste kapitlene han omtaler.

– Ubehagelig å gå inn i

Eirik Veum

NRK-journalist og forfatter Eirik Veum beskriver hvordan nordmenn var med på å torturere og drepe jugoslaviske fanger på norsk jord.

Foto: Anders Brekke / NRK

– Det var ubehagelig å gå inn i denne materien under arbeidet med bokserien, ubehagelig å erkjenne at noe slikt hadde skjedd i et slikt omfang i Norge, sier Veum

Marerittet for fangene startet om kvelden 17. juli. De tyske mannskapene har mistanke om at det har brutt ut tyfus i fangeleiren. De setter opp maskingevær på et brakketak og i et vakttårn, og i grupper på 20 ble de syke fangene ført til grøftene utenfor piggtrådgjerdet. Så begynte skytingen.

Noen fanger barrikaderte seg i den ene sykebrakken og ville ikke komme ut. Da satte SS på brakken, som brant ned med de syke fangene inni. De to yngste fangene er 14 år gamle, den eldste 58.

Norske fangevoktere med på massakren

Brannen i fangebrakkene i Beisfjordleiren

Tre brakker brenner natt til 18. juli 1942

Foto: Narviksenteret

Til tross for de bestialske drapene i Beisfjord omtales som en av de verste krigsforbrytelsene i Norge under andre verdenskrig, er ikke massakren særlig kjent.

– Den ene forklaringen er at ofrene ikke var norske. At hendelsen fant sted i Nord-Norge var heller ikke med på å vekke interesse. Landsdelen var lenge lite omtalt i norsk krigshistorie.

Eirik Veum, forfatter

Det var om lag 50 norske fangevakter tilhørende Hirdvaktbataljonen, senere SS-Vaktbataljon i leiren. At nordmenn var en del av dette var også med på at hendelsen ble dysset ned, tror Eirik Veum.

Hirden

Hirden var Nasjonal Samlings politiske soldater, en kopi av det tyske SturmAbteilung (SA). Nordmennene vervet seg frivillig til tjenesten, lokket av gode økonomiske betingelser. Disse to gruppene av vakter var gode redskaper for SS-ledelsen til å undertrykke og mishandle fangene. Det ble gitt fritt spillerom for enkeltpersoner til å slå fanger.

Foto: Kagge forlag

– I etterkrigsårene var det liten interesse for å rette søkelyset mot at ondskapen også kunne være norsk i et større omfang enn det man ønsket å forholde seg til.

De norske fangevokterne som hadde deltatt i mishandling og drap i Beisfjord-området ble dømt for landssvik.

– Men de fikk milde straffer. De fleste ble løslatt etter et par år, sier Veum.

Beisfjordleiren

Livet i leiren var brutalt, og medførte en rask nedbrytning av fangenes helse. Selv i regn og kulde måtte de gå halvnakne. Kombinert med lite mat førte behandlingen til at flere og flere fanger ble syke og måtte legges inn på sykebrakken.

Foto: Hans-Gunnar Eldorsens arkiv

Storstilt markering

Monumentet i Beisfjord 1949.

I 1951, da myndighetene ville flytte alle de døde til en samlegrav på Tjøtta, fant de 305 døde i fellesgraver i beisfjord. I juni 1945 satte fangene selv opp en minnestøtte. Her fra 1949.

Foto: Narviksenteret

4.268 jugoslaviske fanger var i Norge fra juni 1942 fram til freden. Omlag 2.400 av disse ble drept eller døde av sykdom og underernæring, etter å ha arbeidet som slaver under ubeskrivelige omstendigheter.

– 75-årsdagen ble markert i Beisfjord 21. juni, med 20-30 serbere til stede. Både barn og barnebarn av fanger deltok. De ønsker at minnet om dem som ga sitt liv her skal leve videre og at gravene skal tas vare på, sier forsker Michael Stokk ved Narviksenteret.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.