Henter Dagros inn i psykiatrien

– Kalven ser ut som en liten Bambi, sier Kjersti Lyngmo.

Sammen med Iris Christine Haugland kan hun oppsøke fjøset når hun vil.

– Det var litt uvant i starten. Jeg var ikke vant til dyr. Men nå er det er kjempestas.

Hesteterapi er et kjent fenomen, men nå har Nordlandssykehuset i Bodø startet med kuterapi for langtidspasientene sine.

– Dyrene får betydning

– Det er en kjent sak at pasienter har glede av å være i fjøset. Det å omgås dyr, stelle, kose og snakke med dem er en fin avveksling for pasientene våre. Vi merker at dyrene bety noe for pasientene, sier avdelingsoverlege Kjerpeseth ved Nordlandssykehuset psykiatri.

Det var da Bodin gård fikk nye drivere på nyåret at overlegen så muligheten. Og den nye driveren var med på ideen.

(artikkelen fortsetter under)

– Kyr er kanskje ikke det første man ser for seg når det er snakk om terapi. Men det er sosiale dyr som vil ha kontakt med mennesker. Og de elsker kos, sier driver Nina Engmark ved Bodin Samvirke.

Var vanlig før

Sykehuset – som da het Rønvik asyl for sindsyge – var det første psykiatriske sykehuset som åpnet i Nord-Norge i 1902. Sykehuset ble lagt tett opp til gården nettopp for at pasientene skulle delta i gårdsarbeidet.

Først i Norge

Fram til midten av 1980-tallet var gårdsbruket ved det psykiatriske sykehuset i Bodø en viktig del av arbeidsterapien.

– Alle psykiatriske sykehus i Norge har vært bygd rundt slike gårdsanlegg som dette. Men etterhvert mente man at pasientene ble utnyttet som arbeidskraft, og ordningen ble avviklet.

Når vi nå kommer i gang igjen er vi den første klinikken som tar i bruk denne terapiformen igjen. Nå er ringen sluttet, og det synes jeg vi skal være litt stolt av, sier Kjerpeseth.

Vinn-vinn

Nina Engmark mener behandlingsopplegget en vinn-vinn-situasjon.

– Det er veldig fint for småkalvene med litt ekstra oppmerksomhet. Samtidig merker vi at pasientene blir tryggere.

Opplegget er spesielt bra for unge mennesker, mener avdelingsoverlegen.

– De har kanskje droppet tidlig ut av skoleverket. og har lite konkret yrkeserfaring. Det å være her, med litt fysisk arbeid og mye kontakt med dyr gir en mestringsfølelse, sier han.

De to jentene, som sliter med spiseforstyrrelser, er i fjøset flere ganger i uka

– Du blir i godt humør av å være her. Du får noe annet å tenke på enn det man er innlagt for, sier Kjersti Lyngmo og Iris Christine Haugland.