Helsesjef i distriktskommune sier de ikke kan tilby legevakt hvis legene får viljen sin

Legene overdriver om arbeidstiden og streiken handler like mye om økonomi, tordner helse- og omsorgssjef Alf Lorentsen. – Bagatellisering, svarer Legeforeningen.

Hansnes

LEGEVAKT: De 23 legene som vil streike fra mandag er fastleger, som også er ansatt ved legevaktene. Her fra Karlsøy, hvor fire fastleger deler på legevakten.

Foto: NRK

Onsdag varslet Legeforeningen at 23 leger i Narvik, Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger tas ut i streik fra og med mandag 26. oktober.

Streiken gjelder kun legevakt og legene vil fortsatt jobbe som normalt som fastleger.

Uka etter kan streiken bli trappet ytterligere opp.

Legene ønsker et tak for hvor mange timer legevakt en fastlege kan pålegges å jobbe. Men KS, som organiserer kommunene, vil ikke innføre en slik grense og mener at fastlegenes arbeidsbelastning må sees på som en helhet.

Ifølge Legeforening jobber leger i mindre kommuner i snitt 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. Dette kommer i tillegg til en vanlig arbeidsuke som fastlege.

En firedel av legene har mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 leger jobber hele 100 timer legevakt eller mer per uke, hevder legene.

– Unyansert framstilling

Helse- og omsorgssjef Alf Lorentsen i Karlsøy kommune

Helse- og omsorgssjef Alf Lorentsen i Karlsøy understreker at hans egen kommune har et godt samarbeid med de fire legene som jobber i den kommunale legetjenesten. - De tar sitt samfunnsansvar på beste vis.

Foto: Karlsøy kommune

Alf Lorentsen er helse- og omsorgssjef i Karlsøy, en liten kommune i Troms og Finnmark med i overkant av 2000 innbyggere.

Han mener Legeforeningen overdriver kraftig når de hevder at mindre kommuner pålegger leger å jobbe opp mot 70 timer vakt på toppen av ei vanlig arbeidsuke.

– I arbeidslivet i 2020 høres dette helt vilt ut. Det framstilles som om kommunene stiller krav som er helt på siden av norsk arbeidsliv.

Det gjør de ikke, mener helsesjefen.

Det som ikke kommer fram er at vaktleger i mindre kommuner har vakt i hovedsak i form av hjemmevakt eller bakvakt.

– Uten en nærmere forklaring av hva hjemmevakt og bakvakt handler om, så er det innlysende at enhver må tenke at KS og kommunene stiller helt urimelige krav til legene, sier helsesjefen.

Ert eksempel er dersom en LIS-lege, tidligere kalt turnuslege, har helgevakt. Da må en annen lege med full kompetanse ha beredskapsvakt.

Godtgjørelsen er den samme enten man er til stede på legekontoret eller sitter hjemme.

– Beredskapsvakta består av å ha en telefon i lomma. Men den varer 64 timer, og bidrar selvsagt til høye timetall, sier han og utdyper:

– Hvis en vaktlege i en typisk mindre kommune som Karlsøy har 8 timer dagvakt, ei hjemmevakt midt i uka og bakvakt for LIS-legens legevakt i helga, så utgjør det altså samlet 88 timers vakt den uka. Det høres jo umenneskelig ut.

Men for 80 av disse 88 timene kan arbeidsinnsatsen være begrenset til å ha en telefon i lomma, gjennom inaktiv beredskap, legger han til.

– Bagatelliserer

Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen sier til NRK at denne konflikten utelukkende handler om arbeidsbelastningen for legene, og hvor legevaktarbeid kommer på toppen av en allerede full arbeidsuke.

– Helsesjefen i Karlsøy bagatelliserer det å ha bakvakt, men det kommer i tillegg til ordinær vakt og legger beslag på fritiden til legene, sier Klev.

Nils Kristian Klev, leder for Allmennlegeforeningen

– Helsesjefen bagatelliserer, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

Foto: Thomas B Eckhoff / Den norske legeforeningo

Klev sier at når legene har beredskapsvakt skal de rykke ut på få minutter ved akuttsykdom eller ulykker.

Legene må for eksempel ha en beredskap for barnevakt, og det er begrenset hva de kan gjøre i tiden de har slike vakter grunnet kravet om rask utrykning.

– Hvis man jobber 40 timers arbeidsuke så er det fortsatt 128 timer igjen av uka som skal dekkes av legevakt-ordningen. Det sier seg selv at hvor belastende dette er avhenger av hvor mange leger det er som skal dele på vaktene, sier Klev.

Klev sier at det i følge særavtalen bør være minst fire leger som deler på dette i små kommuner, men at kommunene skal tilstrebe seksdelt vaktordning.

– Hadde kommunene holdt seg til det så hadde belastningen vært håndterbar. Når kommunen har færre leger enn dette, blir belastningen stor og antirekrutterende. Dette handler om samlet belastning. Kommunen kan ikke komme fra at de har et arbeidsgiveransvar, sier Klev.

Lise Figenschou, som er fylkestillitsvalgt for Legeforeningen i Troms mener at det er krenkende når Lorentsen beskriver bakvaktfunksjonen som å gå med telefonen i lomma:

Helsesjefen slår tilbake: – Legeforeningen tyr til hesketeknikker:

– Handler om økonomi

En rapport fra KS viser at en fastlege i 2018 tjente i gjennomsnitt 1,6 millioner kroner.

Legeforeningen har flere understreket at streiken ikke handler om økonomi, men om arbeidstid.

Men helsesjefen i Karlsøy mener noe annet.

Rådhuset i Karlsøy

Hele legevaktsystemet baserer seg på at fastleger skal gå legevakt.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

En lege i Karlsøy på bakvakt for en LIS-lege får mellom 14-15.000 i godtgjørelse for å ha bakvakt i helg.

Lorentsen sier han merket seg at Riksmekleren forslo at bakvaktordning for vaktlege som ikke fyller kompetansekravene i akuttmedisinforskriften skal fjernes.

– Men dette var nok ikke interessant for Legeforeningen fordi dette er en helt uvanlig økonomisk gunstig ordning som de vil beholde. Den gir mange timer vakt på statistikken og helt begrenset arbeidsinnsats.

Lille Karlsøy har siden 2018 fordoblet godtgjørelsene for legevakt.

I 2018 kostet godtgjørelsene 1,6 millioner kroner. I 2020 er prislappen 3,5 millioner.

– Det kan ikke fortsette slik. Det er ingenting i kommunebudsjettene som gir oss rammer for dette, og staten har ikke dekket en krone av fordoblingen av merkostnaden.

– Det er mange timer mellom fredag ettermiddag og mandag morgen og timelønnen som reguleres av særavtalen ligger på litt over kr 200, svarer Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen.

– Vil bety slutten for legevakten

Legeforeningen krever at legene ikke skal jobbe mer enn sju timers legevakt i uka, som tilsvarer 28 timer i beredskapsvakt.

Dersom Legeforeningens krav innfris ville det fått store konsekvenser for Karlsøy, sier helsesjefen.

– Det er umulig å gjennomføre. Det ville i praksis bety at befolkningen i Karlsøy vil stå uten en legevaktordning.

Helsesjefens frykt er at sju timer legevakt i uka vil gi kommunene og fastlegene full avtalefrihet til å finne lokale løsninger.

Helsesjefen sier han er fullt klar over legevaktordningen baserer seg på at legene noen ganger må jobbe lange skift. Og at en sliten lege ikke er en god lege.