Hopp til innhold

Helse Nord-sjefen: Står på vedtaket om å legge ned sykehuset i Mosjøen

Etter mange uker med høring har nå Helse Nord-sjef Marit Lind endelig bestemt seg for det aller meste rundt sykehusene i Nord-Norge.

Helgelandssykehuset, sykehus i Mosjøen.

Helse Nord-sjef Marit Lind anbefaler to sykehus på Helgeland: I Mo i Rana og i Sandnessjøen. Derfor mener hun, i likhet med daværende helseminister Bent Høie, at Mosjøen sykehus skal legges ned.

Foto: Helgelandssykehuset

Det går frem av sakspapirene til neste ukes styremøte, som ble offentliggjort onsdag kveld.

Regionen det kanskje var knyttet mest usikkerhet til var Helgeland.

I flere tiår har regionen stått i utmattende omkamper om sykehusstrukturen.

I dag deler rundt 77.000 innbyggere på tre akuttsykehus: i Mo i Rana, Sandnessjøen, og i Mosjøen.

I tillegg er det et Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Brønnøysund.

Rundt 77.000 innbyggere på Helgeland deler i dag på tre akuttsykehus. Nå vil Helse Nord, i likhet med vedtaket fra 2020, at det skal ned til to. Sykehuset i Mosjøen er foreslått nedlagt.

Men heller ikke i denne omgangen får helgelendingene et så tydelig svar om veien videre som mange hadde et håp om.

Lind viser kun til beslutningen som daværende helseminister Bent Høie (H) tok i januar 2020.

Det fire år gamle vedtaket sier at det skal være akuttsykehus i Sandnessjøen og Mo i Rana.

Det ville innebære en nedleggelse av sykehuset i Mosjøen.

Helse Nord-direktør Marit Lind kommenterer PCI-rapporten

Helse Nord-sjef Marit Lind har onsdag kveld offentliggjort styrepapirene som styret i det regionale helseforetaket skal behandle om én uke.

Foto: Johannes Sæheim Pedersen / Johannes Sæheim Pedersen

Slutt for Mosjøen?

Allerede for én uke siden fikk NRK tilgang til et drøftingsnotat fra Lind, som hadde blitt drøftet med tillitsvalgte og verneombud.

Den gang sto det følgende:

«Tjenestetilbudet i Helgelandssykehuset skal baseres på en modell med ett sykehus på to lokalisasjoner hvor begge er akuttsykehus.»

Her var det ikke spesifisert hvilke lokalisasjoner (steder) de to sykehusene skulle ligge på.

Helgelandssykehuset, sykehus i Mosjøen.

Sykehuset i Mosjøen kan bli lagt ned dersom styret vedtar planen som Helse Nord-sjefen har lagt frem.

Foto: Helgelandssykehuset HF

Dermed ble det igjen full forvirring om hva Helse Nord-ledelsen faktisk mente med forslaget til vedtak.

Ville eksempelvis sykehuset i Mosjøen kunne telle som ett av de to sykehusene?

Men da styrepapirene ble offentliggjort onsdag kveld, var teksten endret:

«Tjenestetilbudet i Helgelandssykehuset skal baseres på en modell med ett sykehus på to lokalisasjoner, Sandnessjøen og Mo i Rana, hvor begge er akuttsykehus».

Les også Støre ville ikke ha omkamper om sykehus på Helgeland – nå er han taus om lovnaden

Valgkampstart for Jonas Gahr Støre

For snevert vedtak

Høies vedtaket fra 2020 kom etter flere tiår med omkamper rundt sykehusene på Helgeland.

Og vedtaket var uvanlig detaljert i den forstand at det dikterte ned på avdelingsnivå hvilke tjenester de to sykehusene skal utføre.

Begge sykehusene skulle blant annet ha fødeavdeling, indremedisin med akuttberedskap og laboratoriefunksjoner.

Samtidig dikterte også vedtaket hvilke behandlinger som skulle fordeles mellom sykehusene.

Mens Mo i Rana skulle utføre ortopedi, skulle Sandnessjøen utføre urologi og rehabilitering – for å nevne noen.

Styreleder i Helse Nord RHF, Renate Larsen, og helseminister Bent Høie etter foretaksmøte der helseministeren presenterte fastsettelsen av ny sykehusstruktur på Helgeland.

Det var daværende helseminister Bent Høie (H) som i 2020 vedtok sykehusstrukturen på Helgeland. Her står han sammen med styreleder Renate Larsen under pressekonferansen i Oslo.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

Dette mener Helse Nord-sjefen blir for snevert.

Derfor vil hun myke opp innholdet i vedtaket for at Helse Nord og Helgelandssykehuset selv skal kunne bestemme fordelingen av behandlinger mellom sykehusene.

I forslag til vedtak heter det:

«Som følge av den krevende driftssituasjonen i Helgelandssykehuset, og de øvrige endringer som har skjedd lokalt, regionalt og nasjonalt de siste årene, ser styret behov for å be eier om å få justert beslutningen og strukturvedtaket fra 27. januar 2020.»

Forslaget om å myke opp vedtaket har blant annet blitt møtt av kritikk, senest fra 13 av 18 kommuneoverleger på Helgeland:

Vil beholde PCI i Bodø, underlagt Tromsø

I sakspapirene går det frem at Helse Nord-sjefen vil beholde det mye omtalte PCI-tilbudet (avansert hjertebehandling) på dagtid ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Men den faglige styringen av hjertesenteret skal underlegges fagmiljøet ved UNN i Tromsø.

Det var den ene av to anbefalinger som et ekspertutvalg som har evaluert innføringen i Bodø, pekte på i april.

PCI-senteret i Bodø.

– Bør enten legge ned PCI-tilbudet i Bodø eller bli styrt fra Tromsø

Det andre alternativet var å legge ned hele PCI-senteret i Bodø.

I forslaget til vedtak heter det at:

«Senteret skal ha to driftssteder, et døgnkontinuerlig senter lokalisert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, og et dagtilbud lokalisert ved Nordlandssykehuset HF.»

Beholder døgnplasser i Vesterålen

Et annet område det har vært knyttet mye spenning til er de åtte døgnplassene ved Nordlandssykehuset i Vesterålen.

Først ble de åtte døgnplassene foreslått flyttet til Bodø, noe som ville gjort at hele Lofoten og Vesterålen ville blitt uten døgnplasser i psykiatrien.

DPS på Stokmarknes

På Stokmarknes i Vesterålen er det åtte døgnplasser i psykiatrien. Til tross for at disse har stått i fare, mener Helse Nord-sjefen at disse bør bestå.

Foto: Marius Guttormsen

Men her snur Lind, og anbefaler styret å beholde døgnplassene i Vesterålen, blant annet på grunn av avstandene.

I rapporten skriver Lind følgende:

«Lofoten og Vesterålen DPS dekker en befolkning på mer enn 50000 innbyggere, og avstanden til døgnbehandling blir lang både for pasienter og pårørende hvis alle døgnplasser samles i Bodø.»

Når det gjelder døgnplasser innenfor psykiatrien på Helgeland skriver Lind at de vil komme tilbake til det i en egen sak rundt Helgeland, for å se hele regionen under ett.

Les også Fikk kritikk for dyr administrasjon – så ansatte Helse Nord enda en direktør med millionlønn

Ola Jøsendal

Mangler ansatte og blør penger

Omstillingsprosessen i Helse Nord har engasjert voldsomt siden den ble igangsatt i november 2022.

Bakgrunnen er at Helse Nord sliter med å rekruttere nok fagfolk til de behandlingene de skal gi.

En manuell telling fra februar 2022 viste at man manglet over 1000 ansatte.

I november var ikke ting blitt særlig bedre i Helse Nord.

Det har ført til at sykehusene må leie inn dyre vikarer for å dekke vaktene, noe som igjen har gjort at økonomien i Helse Nord er kraftig forverret.

Les også Sykehus med budsjettavvik på over 2000 prosent: – Svært alvorlig

unn styremøte i Harstad

Det var daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) som da hadde bedt Helse Nord om å se på «tiltak for å sikre bærekraft».

Det innebar at behandlingstilbud kunne forsvinne fra der det utføres i dag og i ytterste konsekvens kunne sykehus bli lagt ned.

Ikke uventet skapte dette et voldsomt støy, hos både pasienter, fagfolk, politikere og vanlige innbyggere.

Lenge lå sykehuset i Lofoten (Gravdal) og Narvik tynt an, men i januar i år fredet Kjerkol akutt- og fødetilbudet på de to sykehusene.