Gjennomfører langt færre kreftoperasjoner i året enn statlige anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler minst 30 operasjoner per avdeling. I Sandnessjøen er det kun gjennomført i snitt 13 operasjoner i året siden 2016. – Øvelse gjør mester. Selv om grensen er en anbefaling, er det like fullt en grense, sier kirurg.

Sandnessjøen sykehus

AVVIK: De siste ukene har det blåst kraftig rundt de tre rapportene om tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset. Neste måned kommer Helsetilsynet på besøk.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

I januar i år ble det full stopp i kreftoperasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen. Bakgrunnen var bekymringsfulle tall fra Nasjonalt Kreftregister.

Der gikk det gikk fram at dødeligheten 100 dager etter operasjon var fem ganger høyere ved sykehuset i Sandnessjøen enn landsnittet.

Etter stansen gjorde Helse nord undersøkelser og valgte så å gjenåpne kreftkirurgien kort tid etter. Dette kom opp midt under en opphetet debatt om lokalisering mellom sykehusmiljøene i Rana og Sandnessjøen.

Ba om ekstern hjelp

I etterkant har Helgelandssykehuset bedt tre uavhengige eksperter om å vurdere kvaliteten i tarmkreftoperasjoner ved avdelingene i Sandnessjøen og Mo i Rana.

To av rapportene påpekte alvorlige feil og mangler, særlig i Sandnessjøen.

«Halvparten av alle opererte pasienter hadde ett eller flere avvik fra nasjonale retningslinjer for behandling av tarmkreft», konkluderer overlege Arild Nesbakken i Gastrokirurgi ved Oslo universitetssykehus.

Nå gransker Helsetilsynet en rekke avvik ved tarmkreftoperasjoner ved Helgelandssykehuset.

16 sykehus opererer for få

I perioden 2016-2019 er det gjennomført kun 13 tarmkreft-operasjoner i Sandnessjøen og 27 i Mo i Rana i året i snitt i denne perioden.

Helsedirektoratet anbefaler minimum 30 operasjoner per avdeling for tarmkreftkirugier. Per kirurg anbefales minimum 15 operasjoner.

Men Helgelandssykehuset er ikke de eneste som opererer færre pasienter per avdeling enn anbefalingene.

For mens det som oftest stilles «krav» til volum, er det kun ei «anbefaling» når det gjelder tarmkreft. Årsaken er blant annet at tarmkreft-operasjoner ofte skjer akutt.

Ifølge Dagens Medisin ble det i 2018 operert færre tarmkreftpasienter enn anbefalingene ved 16 sykehus her i landet.

– Øvelse gjør mester

Helgelandssykehuset, Sandnessjøen

Helgelandssykehuset opererer i gjennomsnitt 40 pasienter med tykktarmskreft per år, fordelt på sykehusene i Sandnessjøen og Mo i Rana.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Steinar Solberg er lungekirurg og sitter i fagrådet for lungekreft i Kreftregisteret. Her er han med å utarbeide den årlige kreftstatistikken.

Ifølge lungekirurgen vet man fra internasjonal litteratur at det er en sammenheng mellom hvor mange man opererer og kvaliteten på arbeidet du gjør.

– Øvelse gjør mester. Grensen som er satt av Helsedirektoratet er en anbefaling, men det er like fullt en grense.

Solberg forteller at de siste årene er kreftbehandlingen i Norge blitt kraftig sentralisert. På midten av 80-tallet ble det utført lungekreftkirurgi på 30 sykehus i Norge. Fra 2005 blir disse operasjonene utført på åtte sykehus.

– Sentraliseringen har bidratt til at flere overlever kreft, sier lungekirurgen.

Mens de fleste kreftformer behandles ved større sykehus, er mage- og tarmkirurgi fortsatt spredt rundt på mindre sykehus. Solberg er overbevist om at all kreftkirurgi krever et større fagmiljø.

– For de aller fleste kreftformer blir behandlingen mer kompleks. Det er kombinasjon av stråler, medisiner og kirurgi. Da krever det større miljøer.

I januar avgjorde helseminister Bent Høie den betente sykehusstriden på Helgeland.

Samles på nytt sykehus?

Bent Høie om Helgelandssykehuset.

Helgeland får beholde to akuttsykehus, kunngjorde helseminister Bent Høie (H) i januar. Hovedsykehuset legges til Sandnessjøen eller omegn.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad / NRK

Hovedsykehuset på Helgeland skal legges til Sandnessjøen og omegn, mens Mo i Rana beholder akuttsykehus. Sykehuset i Mosjøen legges ned.

Solberg ønsker ikke å ha noen formening om tarmkreftkirurgen bør samles på det nye hovedsykehuset.

– Det skal jeg ikke mene noe om. Men man trenger komplette og robuste fagmiljøer med stabile folk som håndterer et tilstrekkelig antall prosedyrer i løpet av året. Det er et helt åpenbart og ganske unisont synspunkt i dag, sier Solberg.

Helsespørsmål er også politikk. Og spesielt distriktspolitikk. Solberg er klar på at han sitter i Oslo, og ser situasjonen utenfra.

– Det er et dilemma. Sett utenfra har Nordland litt for mange sykehus. Det handler selvsagt om avstander. Men også distriktspolitikk.

I tillegg er det en kamp om pasientene.

– Blant fagfolkene er det en stolthet over sykehuset de jobber på. De ønsker ikke at noe skal plukkes ut. Det kan hende man svekker et fagmiljø ved at man tar bort stadig flere spesialfunksjoner. Det vet vi lite om. Men vi vet er at høyt volum gir god kvalitet, sier Solberg.

Ikke med i ny statistikk

Kreftregisterets direktør, Giske Ursin

Direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret. 

Foto: Kreftregisteret

Når den nye årsrapporten fra Kreftregisteret om tall på postoperativ dødelighet etter kreftkirurgi offentliggjøres er ikke sykehuset i Sandnesskøen nevnt.

Det bekrefter direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret.

– Tall for Helgelandssykehuset Sandnessjøen på dødelighet etter operasjon blir ikke vist i år fordi de hadde et for lavt antall operasjoner.

Tallene fra 2016-2018 for Sandnessjøen er små og at statistikken må tolkes med varsomhet.

– Det er ikke så mange dødsfall som skal til før det slår ut. Her snakker vi om rundt fem pasienter som har dødd i perioden fra 2016-2018 i løpet av 100 dager etter operasjonen. For å forstå tallene må man egentlig gå gjennom pasientjournalen for hver enkelt pasient.

Midlertidig stans

Inntil videre er det stopp i tarmkreftoperasjoner i Sandnessjøen. Den 8. oktober kommer Statens helsetilsyn på besøk til Helgelandssykehuset.

Ledelsen ved Helgelandssykehuset har også lansert 12 tiltak for å sikre god kvalitet i kreftoperasjoner. Blant annet skal de to sykehusene samarbeide tettere og med felles ledelse inntil videre. Færre kirurger enn i dag skal utføre operasjoner og det skal alltid være to kirurger som deltar ved tarmkreftoperasjonene.

NRK har stilt Helgelandsykehuset (HSYK) en rekke spørsmål om organiseringen av tarmkreft-operasjoner siden 2016 og om det lave volumet av operasjoner.

Disse spørsmålene er sendt:

  • Hvordan kommenterer HSYK antallet operasjoner sett opp mot anbefalingene i veilederen?
  • Hvor mange mage/tarmkreftkirurger jobber i Helgelandssykehuset? Hvor er disse lokalisert?
  • Utfører de fast ansatte kirurgene som er lokalisert både på Mo og i Sandnessjøen, operasjoner på begge sykehusene?
  • Hvor mange av disse er fast ansatt i Helgelandssykehuset, og hvor mange «lånes» inn fra andre sykehus?
  • Hvilke sykehus lånes det inn kirurger fra?
  • Hvorfor lånes det da eventuelt inn kirurger fra andre sykehus?
  • I den sammenfattede rapporten går det fram at ingen av disse avvikene i perioden er meldt inn som avvik – hvorfor er ikke dette skjedd og hvordan følges dette opp av HSYK?

Men Helgelandssykehuset har ikke ønsket å svare på disse spørsmålene.

«Saken er sendt til Helsetilsynet og i linja til Helse nord. Vi avventer nå Helsetilsynets arbeid og resultatet av dette. Vårt ønske er at Helsetilsynet skal få gjøre jobben sin uforstyrret, og vi ønsker derfor ikke å kommentere noe rundt denne saken nå, svarer administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir til NRK.

NRK har også spurt Universitetssykehuset i Nord-Norge om de har bistått Helgelandssykehuset med disse operasjonene.

– Personell fra UNN har vært med på én operasjon av denne typen i det aktuelle tidsrommet. Operasjonen fant sted i Sandnessjøen. UNN ønsker ikke å gi flere kommentarer til denne saken nå, skriver pressevakt Jørn Resvoll til NRK.