Hedda (19) er eneste kvinnelige elev på e-sportslinja

– Det har vært veldig gøy, men man blir litt sliten av å bare være med gutter, sier Hedda (19). Hun er en av stadig flere jenter som vil satse på e-sport.

Elever spiller e-sport ved Vefsn FHS

Hedda er opprinnelig fra Buskerud, og ser for seg en karriere innen e-sport på sikt.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Ved det improviserte klasserommet på folkehøgskolen i Mosjøen lyser PC-skjermene om kapp. Hender beveger seg lynraskt over tastaturene.

De 17 elevene har forskjellig bakgrunn, og er fra ulike deler av landet. Men én ting til felles. De har alle valgt å dedikere ett år av livet sitt til å spille dataspill.

Hedda Midtskogen Moen er én av dem.

Hun satser på en sport som er svært mannsdominert, men som ikke har noen grunn til å være det. Her konkurrerer nemlig gutter og jenter på samme vilkår.

– Jeg har ikke så mange jentevenner som spiller, men vet om en del. Jeg opplever interessen fra kvinnesiden som økende. Skal man bli god må man studere alle aspekter ved spillet, og legge ned mye tid.

Hedda er eneste kvinnelige elev ved e-sportlinja

Hedda sammen med lagkameratene (i bakgrunnen) Sander Eidheim Algrey, Lukas Petzel og Sondre Andersen.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Læreren: – E-sport har mange karriereveier

Klassen er delt opp i to lag som spiller League of Legends, verdens mest populære online gruppekampspill. Resten spiller Owerwatch. Et populært førstepersonsskytespill.

Begge forutsetter lynrask reaksjonsevne, lagarbeid og evne til strategisk tenkning.

Kim-Erik Aanes er lærer og følger interessert med på det Hedda og resten av klassen foretar seg. Han er ingen hvem som helst i miljøet, men har vært med på å skape profiler som har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt.

Vefsningen har faktisk vært med helt fra starten. Allerede som 17-åring var Kim-Erik med på å åpne den første Internett-kafeen i byen. Slik fikk han og kompisene tilgang til stabilt nett i en tid med modem og ISDN-oppkobling. Fremmedord for dagens gamere.

Senere ble det en internasjonal karriere over flere år, før han bestemte seg for å se hva han kunne gjøre for å heve nivået her hjemme.

– Interessen har eksplodert. Det går så fort at det er et skrikende behov for folk som kan jobbe innenfor dette i Europa. Jeg tenker ikke nødvendigvis på spillere, men kommentatorer, analytikere, riggere. Karriereveiene er mange.

Kim Erik Aanes er e-sportlærer og primus motor

– I utgangspunktet skulle vi ha 12, men tok inn 15 det første året. Til høsten er det 16 som får plass, forteller Kim-Erik Aanes.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Andel kvinnelige e-sportsutøvere øker

Da et e-sportstilbud ved folkehøgskolen i Vefsn ble en realitet i 2016, var responsen enorm. Med nærmere 100 søkere, kunne linja vært fylt flere ganger.

Først med ideen om e-sport som linjefag var Kim-Erik skjønt ikke.

Det var det Lundheim Folkehøgskole på Moi som var. Sammen med Buskerud startet de med e-sport i 2014. Tre-fire år senere finnes det syv folkehøgskoler med et slikt tilbud rundt om i landet.

En ringerunde vitner om at interessen fremdeles er stor, og at flere kvinner får øynene opp for dataspill som profesjonell aktivitet.

Både Bjerkely, Namdal og Lundheim melder om en positiv utvikling i antall kvinnelige søkere (se flere svar i faktaboks).

Sistnevnte opplyser at nesten halvparten av søkerne i år er kvinner.

– Til sammenligning har bare seks av totalt rundt 87 elever vært kvinner de fire siste årene, forteller linjelærer Kristian Digre.

E-sport er pop ved folkehøgskolene

Hender beveger seg raskt over tastaturene på e-sportslinja i Mosjøen.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Nå finnes det egne kvinnelige turneringer i utlandet, slik at terskelen for å delta som jente skal bli lavere, forteller linjelærer Kim-Erik Aanes i Mosjøen.

– Det skjer et skifte nå. Man trenger ikke å gå mer enn fem-seks år tilbake før andelen kvinnelige spillere, inkludert publikum, var på under 10 prosent.

– I 2017 har jeg lest analyser som viser at dette tallet nå nærmer seg 30 prosent. Det viser at ting går riktig vei, sier han.

Vanskelig å hevde seg i toppen

Men som i annen toppidrett, er det et trangt nåløye for dem som vil hevde seg i toppen. Det forteller Erling Rostvåg, som er liga- og turneringsansvarlig hos Gamer.no.

Erling Rostvåg hos Gamer.no

Erling Rostvåg, liga- og turneringsansvarlig for e-sport hos Gamer.no, forteller at livet som e-sportsutøver ikke er noen dans på roser.

Foto: Privat

– Det er beinhard jobbing som krever strukturert arbeid over tid. Ikke ulikt andre idretter. Forskjellen er at det er få etablerte apparater å støtte seg på.

For til motsetning til skisport, som har nok av idrettsklubber rundt i landet, er man innen e-sport i større grad overlatt til seg selv.

– I Norge er e-sport fremdeles på et nivå som ligner bedriftsfotball. Det skorter også litt på tilskuersida. Det håper vi vil endre seg framover.

I utlandet er e-sport svært. Når de store begivenhetene innen spillet League of Legens går av stabelen, følger så mange som 365 millioner med. Flere enn Super Bowl.

Elever spiller e-sport ved Vefsn FHS

– E-sport er ikke bare gaming. Vi lærer også om kosthold og viktigheten av fysisk aktivitet, forteller Mathias Steen (20).

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Er man riktig heldig og kommer på det rette laget, kan man forvente å tjene mellom 5.000 og 10.000 kroner i måneden i Norge. Dermed er man avhengig av å prestere i store internasjonale turneringer, hvor premiesummen kan nå flere millioner.

Norske spillere vokser dermed fort «fra Norge», og blir signert til lag i utlandet. Rostvåg ønsker seg helnorske e-sportslag som kan gjøre rent bord på de store turneringene.

Men da må ting gjøres annerledes.

– Skal vi komme oss videre er det et poeng at ting blir formalisert. Spillere trenger kunnskap om kosthold og trening og smart jobbing. Man må kunne analysere egne prestasjoner for å kunne forbedre dem.

Slik sett er det et steg i riktig retning å få det som linjefag på folkehøgskoler, og man kunne fått enda mer utbytte av å få det inn som toppidrettsutdanning, tror Rostvåg.

Som i likhet med e-sportslæreren i Mosjøen merker at kjønnsgapet minker.

– Det er fortsatt stor skjevhet, men antall kvinnelige deltakere øker. Det er bra. Her snakker vi jo om en sport hvor det ikke er noen grunn til å skille på jenter og gutter.

Hedda er eneste kvinnelige elev

Hedda har hatt et fint år, selv om hun gjerne skulle sett at flere kvinner gikk sammen med henne.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

Anbefaler e-sport til andre

Til høsten vil 16 få tilbud om plass ved e-sportslinja i Mosjøen, men allerede har over 50 søknader tikket inn. Hvor stor kvinneandelen blir, er for tidlig å si.

For Kim-Erik er det uansett viktig å formidle at e-sport er noe som har kommet for å bli. Og at foreldre må gjøre en bedre jobb med å prøve og forstå hva greia er.

Det er derfor ikke tilfeldig at nettsiden til folkehøgskolen reklamerer med: «Sliter du med at foreldrene dine maser om at du må skaffe deg et liv?».

– Det er lett å interessere seg for fotball, som man er kjent med, for da trenger man ikke bruke så mye energi. Men e-sport er stort, og noe man må forholde seg til, sier Kim-Erik.

Til motsetning fra andre folkehøgskoler, må de som vil inn igjennom en intervjurunde. De må sende inn skjermdumper fra spillerprofilene sine, slik at Aanes får satt sammen en klasse bestående av elever som befinner seg på noenlunde samme nivå.

– Det blir de samme som med fotball. Du kan ikke ta inn 11 keepere, sier han.

Hedda Midtskogen Moen er i alle fall ikke i tvil om hun vil anbefale andre å søke.

– Året har vært kjempegøy. Jeg vil absolutt anbefale et år på folkehøgskole til andre.

Vefsn Folkehøgskole - Toppen

Til Mosjøen kommer e-sport-interesserte fra hele verden. Til høsten har allerede to amerikanere, en serber og østeuropeere meldt sin interesse.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK