Havørna ble drept med skytevåpen, gift og feller – for 50 år siden snudde alt

Året er 1845. En ny jaktlov blir innført.

Både ulv, bjørn, gaupe, kongeørn og havørn er forhatt, og målet med loven er blant annet å utrydde alle de store rovdyrartene fra norsk natur.

Havørna, for eksempel, blir sett på som en konkurrent til ressurser som fisk og fugl. Det blir derfor utbetalt skuddpremier. Når loven trer i kraft, får du 40 skilling for hver ørn du leverer inn.

– Effektene ble store over 100 år. For havørna er det etter hvert i praksis ikke noe fugl sør for Vestlandet, og bestandene tynnes ut helt opp til Trøndelag, forteller ornitolog Alv Ottar Folkestad, som mener myndighetene kjørte en intens propaganda mot rovdyr.

– Folk ble påvirket, og man var enige om at alt av rovdyr skulle vekk.

Drepte tusen ørn i året

På 1800-tallet er imidlertid oppfattelsen at det er lurt å verne matviltet i naturen.

Loven innfører jaktbegrensninger på enkelte dyrearter, og var ment som en verningslov. Paradoksalt nok også gjennom å bli kvitt rovdyrene.

Det første året blir det registrert 219 skutte bjørn, 104 gauper, 81 jerv, 238 ulv – og 1055 ørn, kommer det fram av en artikkel på Forskning.no.

Statistikken viser at nesten tusen ørn i snitt ble tatt av dage årlig. I toppåret 1851 er tallet hele 4620 drepte.

Statistikken sier dog ikke noe om fordelingen mellom havørn og kongeørn.

– En suksesshistorie

I september 1968 kommer det endelig en verneforskrift på plass.

Da har det siden 1845 blitt drept totalt 114.000 ørn. Offisielt teller den norske bestanden 400 par. Med vern går ørna bedre tider i møte.

I 2018 regner man med at det hekker mellom 3600 og 4000 ørnepar i Norge. Så kommer ungfuglene i tillegg. Utviklingen beskriver forsker Trond Vidar Johnsen ved NINA slik:

– En suksesshistorie, uten tvil! Etter vernet steg bestanden ganske fort, og nådde en topp rundt år 2000. Siden har bestanden holdt seg stabil, og nå lever havørna i beste velgående, sier Johnsen.

Nye utfordringer

Men alt er ikke fryd og gammen.

Næringstilgang i havet, miljøgifter og vindmøller er nye utfordringer havørna står overfor.

Tidligere gjorde plantevernmidlet DDT og industrikjemikaliet PCB skade på havørnbestanden, og selv om dette nå er forbudt, er det stadig nye stoffer som utvikles der mange kan finne veien ut i naturen, ifølge en artikkel fra UiT.

– Det gjenstår fremdeles forskning. Ved hjelp av nye prosjekter er målet å komme fram til viten om hvilke faktorer som påvirker havørna, forteller Johnsen.