Havforskningsinstituttet merket 10 storsei: Viktig data samlet inn for forskning

Hopp til innhold

Forskere ved Havforskningsinstituttet ønsket å finne ut mer om hvordan seien lever.

I fjor vår merket de 10 storsei i Lofoten med satellittmerker og satt dem fri.

Et år senere lastet de ned data fra ett merke som fikk forskerne til å klø seg i hodet:

36 grader i havet utenfor Nordkapp.
Ikke dagslys på to måneder.
Merkelige bevegelser.

– Det var noe som skurret, sier forsker Keno Ferter.

Hva hadde skjedd med seien forskerne merket et år tidligere?

Jakten på satellittmerke

Det er aldri i nærheten av 36 grader i vannet utenfor Nordkapp.

Det er ei heller bekmørkt to måneder i strekk.

– Dataen vi lastet ned viste at seien hadde en uvanlig adferd. Den dykket ganske dypt og lå lenge i overflaten.

Forskerne slo to og to sammen:

Seien var spist av en hval.

Satellittmerkene kan sende 1 prosent av innsamlet data før batteriet dør.

Resten må fysisk hentes ut av merket.

At en hval hadde spist seien – og dermed hatt merket i mage og tarm i to måneder – gjorde ikke forskerne mindre interessert i få fatt i merket.

Hvalen hadde for lengst bæsjet det ut.

Nå skulle Ferter & co. få det travelt.

Merket var nemlig på vei med havstrømmer mot Russland.

– Kanskje har de skutt det i stykker

Mye vind og strøm førte merket langt, og raskt.

– Det driftet rundt Vardø og vi bestilte fly og båt, forteller Ferter.

Men forskerne var for sent ute.

– Det skiftet retning og dro mot Russland. Signalet stoppet opp akkurat da det krysset grensen.

Ferter legger til:

– Det er synd. Hadde vi fått tak i det hadde vi hatt temperaturmålinger fra en hvals tarm i to måneder.

– Tror du russere har plukket det opp?

– Det er mulig, men de får nok ikke lest det ut noe data. Det ser ut som en liten minibombe, det kan hende de trodde det var noe farlig.

– Kanskje har de skutt det i stykker.

Et merke gikk tapt til Russerne. Hva skjedde med de ni andre?

Hva tror du russerne gjorde med satellittmerket?

Turist, fugl og fisker

Keno Ferter forteller at de har funnet åtte av ti satellittmerker.

Noen av de med spennende historier å fortelle.

– Den samme fiskeguiden som hjalp oss da vi merket sei hadde med seg noen turister på tur. En av de fikk en sei med et merke, på akkurat samme sted som vi slapp den ut.

Et annet merke ble funnet av en fisker på Røst.

– En mann ringte oss og lurte på hva han hadde funnet på en fisk. Vi forklarte at det var et satellittmerke og han ble glad for å få 1000 kroner i dusør. Han ble veldig glad – for det var dårlig fangst den dagen, sier Ferter og ler.

Hva skal forskningen brukes til?

Forsker Arved Staby ved Havforskningsinstituttet sier til NRK at data fra satellittmerkene kan gi mye viktig informasjon om storseien.

– Data fra satellittmerkene kan fortelle oss hvilken dybde- og temperaturpreferanser storseien har, altså i hvilket vannlag den oppholder seg i perioden merke er festet på fisken.

Sammen med data om lys kan temperatur- og dybdedata brukes til å modellere vandringsruten. Det kan gi en indikasjon på hvor seien har oppholdt seg til enhver tid. Både gjennom vinteren, høsten eller i gyteperioden.

– Gitt for eksempel at sei gyter i februar-mars, og vi kombinerer det med data fra merkene, så kan vi gjøre noen antagelser om hvor seien er i gyteperioden, og på hvilken dybde og temperatur gytingen foregår.

I tillegg kan forskerne få mer informasjon hvor seien beiter og hva fisken spiser. Er fisken i de øvrige vannlagene spiser den pelagiske fiskearter som sild, men er den på dypere vann kan det indikere at den spiser øyepål eller kolmule.

– Hva sier dataen om seiens adferd? Kan det si noe om hvordan den vandrer?

– Foreløpige analyser av data indikerer at seien oppholder seg på forskjellige dybde i løpet av et år. Utover sommer og høst er fisken i det øvrige vannlaget. Den beveger seg dypere utover vinteren for å så komme opp igjen utover våren.

– I tillegg indikerer foreløpige modellering at storseien forflytter seg mellom grunnere kystnære områder og dypere områder i Norskehavet.

– Hvor mye vet vi om storseien til nå?

– Per i dag vet vi ikke så veldig mye om storseiens beite- og gyteadferd, samt den generelle økologien.

– Vi vet at seien i denne størrelsesorden beiter på sild, kolmule, øyepål, hyse, vassild, og mesopelagiske fisk. Om det er variasjon gjennom årstidene vet vi ikke.

Også Ferter selv har vært ute på jakt for å finne merker.

– Jeg fikk data på at et merke befant seg i nærheten av land i Lofoten. Jeg fløy opp og gikk rundt på ei strand i åtte timer. Snudde hver eneste stein.

Men merket var ikke på stranda.

– Til slutt klatret jeg opp en skrent, der fant jeg merket 200–300 meter fra havet. Det var nok en fugl som hadde plukket det med seg, avslutter Ferter.