Her er tekno-trålen som skal hjelpe miljøet

Moderne fiskerier kan skade både havbunn og fisk. Dessuten er det vanskelig for fiskerne å vite nøyaktig hva de fanger når de slipper ned trålposen.

– Selv om fiskebåtene bruker ekkolodd, er det også litt flaks som avgjør hva og hvor mye som kommer opp når trålposen trekkes opp igjen, sier forsker Arill Engås hos Havforskningsinstituttet.

- Tråling verre enn oljesøl

Når trålposen skraper langs bunnen, drar den med seg og ødelegger store mengder planter og bunndyr. Mange av disse artene er svært sårbare og ikke tilpasset slik røff behandling.

Les: Korallrev tråles i stykker

– Den negative effekten av tråling på det marine økosystemet er mye verre enn oljeutslipp. Tråling skjer hver dag, men oljeutslipp skjer svært sjelden, har professor Michel J. Kaiser ved Wales-Bangor-universitetet tidligere uttalt.

– Den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i havet er tråling, sier John Gray, professor i marinbiologi ved Universitetet i Oslo.

Havforskningsinstituttet har dokumentert at havbunnen på Tromsøflaket nærmest er pløyd av trålere.

TV-bilder fra supertrål

Instituttet prøver nå å slå to torsker i et kast, både begrense skadene av tråling og gjøre det lettere for fiskerne å få de fangstene de ønsker.

– På 70-tallet ble trålposen dratt mye høyere i sjøen. Denne metoden har vi videreutviklet, slik at vi trålposen ikke er borti bunnen i det hele. Samtidig har vi flere kamera rundt posen, slik at fiskerne vet hva de får, sier forsker Arill Engås.

Forskningsfartøyet «G.O. Sars» har vært på tokt på torskefeltene i Barentshavet for å teste ut om nyvinningene kan fungere sammen.

På brua kunne skipperen overvåke det hele via et kamera montert på trålen.

– De kan se fisken live på videoskjermer. Dersom vi får utviklet systemet, vil jeg tro mange skippere vil slite med å ta øynene vekk fra skjermen, for dette er jo regelrett penger som svømmer inn i posen, sier Engås.

Forskerne mener fiskerne kan tjene mye mer dersom de kan unngå småfisk i fangsten. Nye sorteringsrister og garnmasker lot småtorsk slippe unna mens stortorsken ble fanget.

– Dermed kan de stoppe trålinga dersom de ser at de får feil fiskeslag eller for liten fisk.

Vanntanker på båtene i framtida

Forskerne ser også for seg tanker med vann ombord på båtene, som fisken kan være i mens den venter på å bli slaktet. I dag blir fisken klemt sammen i trålposen, noe som går ut over kvaliteten.

Dette ble også testet på «G. O, Sars» Det ble konstatert at 95 prosent av torsken overlevde i oppbevaringstankene. Ved å holde fisken levende noen timer etter ombordtaking blir kvaliteten på fiskeråstoffet betydelig forbedret.

– Dermed kan fiskerne få bedre pris når de selger. Det vil også være lettere å få miljømerket fisken fordi det blir mindre skader, noe som også påvirker prisen.

– Båter med vanntanker ombord vil bli neste generasjons trålere, tror Engås.

Vil ha mer samarbeid framover

På dette toktet var det med forskere fra Havforskningsinstituttet, Nofima Marin og PINRO (Murmansk) sammen med produktutviklere fra Kongsberg Maritime og Scantrol AS.

Engås håper på videre formalisert samarbeid innenfor et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon, skriver instituttet på sine nettsider.

– Det vil nok ikke bli slutt på bunntråling, men vårt forsøk er noe av det vi ser i spåkula framover, sier Engås til NRK.no