Havfarmen skulle revolusjonere oppdrettsnæringa – i deler av anlegget døde hver fjerde laks

Verdens største oppdrettsanlegg har vært i drift i ett år. Men ikke alt har gått på skinner. – Dødeligheten har holdt seg stabil og høy i alle merdene, konkluderer Fiskeridirektoratet.

Nordlaks i Hadsel. Havfarmen 1

DIGER: Her er havfarmen «Jostein Albert» utenfor Stokmarknes i sommer. Verdens største lakseoppdrettsanlegg er mobil, men ligger fast i Vesterålsfjorden.

Foto: Nordlaks

Oppdrettsgiganten Nordlaks i Hadsel sjøsatte i fjor et 385 meter langt og 59 meter bredt oppdrettsanlegg – en såkalt havfarm.

Prislapp: Mer enn én milliard kroner.

Havfarmen skulle plasseres til havs, og bli Nordlaks sin løsning for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

«Disse lokalitetene vil gi gode miljømessige, fiskevelferdsmessige og produksjonsmessige betingelser», skriver Nordlaks på sin hjemmeside.

Men det første året i drift har ikke gått knirkefritt.

Laks i merder

I fjor døde mer enn 52 millioner oppdrettsfisk før slaktetidspunkt i norske oppdrettsanlegg, ifølge Veterinærinstituttet. At laks dør for tidlig, er et tegn på at den ikke har det bra eller er utsatt for sykdom.

Foto: Mowi

– Dødeligheten har holdt seg stabil og høy i alle merdene utover i 2021, skriver Fiskeridirektoratet i en omfattende rapport som nå er offentliggjort.

I noen av gigantmerdene har dødeligheten vært på rundt 25 prosent. Totalt for alle merdene har det vært en dødelighet på om lag 19 prosent.

– Dette er høye tall, ikke minst med tanke på at det er ny teknologi som testes ut, konkluderer Fiskeridirektoratet.

Til sammenlikning lå den nasjonale dødeligheten i 2020 på 14,8 prosent, ifølge Veterinærinstituttet.

3 milliarder i omsetning

Med en omsetning på 3 milliarder kroner i 2019, er Nordlaks trolig Norges største familieeide oppdrettsselskap.

Selskapet har 39 oppdrettsanlegg i 12 kommuner i Nordland og Sør-Troms.

I 2016 presenterte oppdrettsgiganten en plan som skulle løse utfordringene oppdrettsnæringa har med både areal, lakselus og rømming.

Verdens største flyttbare havfarm, som dreier med vind og strøm.

Havfarmen har reist fra Kina og kommer til Nord-Norge i juni.

Med en prislapp på over én milliard kroner, skal den 385 meter lange konstruksjonen huse opptil 10.000 tonn laks.

Foto: YCRO/Boskalis/Nordlaks

I 2018 ga Fiskeridirektoratet grønt lys til den planlagte havfarmen, som i dag er plassert utenfor Hadseløya.

Fordi Havfarmen utvikler teknologi som kommer hele oppdrettsbransjen til gode, fikk Nordlaks tildelt 21 såkalte utviklingstillatelser til Havfarmen.

Én tillatelse betyr at man har lov å ha inntil 780 tonn laks maksimalt.

I søknaden deres lå det også en plan om kjemikaliefri produksjon. Nordlaks investerte 800 millioner kroner i to ny brønnbåter – skreddersydd for å betjene Havfarmen og utstyrt for å fjerne lakselus uten bruk av legemidler.

I juni i fjor ankom gigantskipet fra verftet i Kina. En måned senere startet arbeidet med å sette ut fisk i Havfarmen

Men ikke alle jublet.

Mens regjeringen har omtalt innovasjonen som spennende, har fiskerlaget i Nordland vært kritisk. Det samme har Naturvernforbundet, som spådde at Havfarmen ville føre med seg enorme luseproblemer, sykdommer, forurensning og høy risiko for rømning.

Lus og sårproblemer

Når det første driftsåret er tilbakelagt er ikke fiskerimyndighetene helt fornøyd med tingenes tilstand.

Mari Sørensen Aksnes ved Kyst- og havbruksavdelingen hos Fiskeridirektoratet

Mari Sørensen Aksnes er seniorrådgiver ved Kyst- og havbruksavdelingen hos Fiskeridirektoratet.

Foto: Fiskeridirektoratet

– Det har vært utfordringer knyttet til blant annet tilvekst, dødelighet og sykdom. Både når det gjelder tilvekst og dødelighet har også Nordlaks konkludert med at resultatene har vært under forventningene, skriver Mari Sørensen Aksnes i Fiskeridirektoratet i en e-post til NRK.

Direktoratet påpeker også gjelleproblemer på noe fisk, som har ført til høy dødelighet og nedsatt allmenntilstand.

Og legger til:

– Når Nordlaks skriver at dokumentasjonen viser at Havfarmen har prestert godt på alle områder, henger dette etter Fiskeridirektoratets vurdering derfor dårlig sammen med en del av resultatene i prosjektet.

I november i fjor oppsto det en oppblomstring av lakselus i gigantmerden.

Lusa i Havfarmen, som skulle være kjemikaliefri, ble behandlet med det omstridte middelet Teflubenzuron.

Kommunikasjonssjef Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks mener det blir feil å koble dødeligheten i anlegget til Havfarmen.

– Vi har hatt for høy dødelighet totalt. Det er vi også tydelige på. Men vi har også merder med lav dødelighet, og derfor mener vi at det ikke er havfarmen i seg selv som er årsaken.

Ifølge Nordlaks er hovedårsaken til at så mye som 25 prosent av laksen i enkelte merder døde, skyldes en bakterie som forårsaker sår på fisken når temperaturen synker. Såkalte vintersår.

Martinussen forklarer at vintersår har vært en stor utfordring i oppdrettsnæringen langs store deler av kysten både på vinteren i fjor og på vinteren i år.

Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks.

– Nordlaks har gjort flere endringer i driften på Havfarmen for å unngå høy dødelighet det andre driftsåret, sier Lars Fredrik Martinussen i Nordlaks.

Foto: Pressefoto

Nordlaks sin konklusjon etter det første året er at havfarmen har prestert og fungert etter forventningene.

– Vi ikke fornøyd med de biologiske resultatene. Men når vi måler miljøbelastningen under Havfarmen har den vært lav. Den tekniske og driftsmessige prestasjonen til Havfarmen har også vært bra, sier Martinussen.

Fikk nei til å øke produksjonen

Nordlaks søkte i april Fiskeridirektoratet om å få omgjøre de 13 utviklingstillatelsene som er knyttet til «Havfarm 1» til ordinære konsesjoner.

Dette for å kunne utnytte tillatelsene på en bedre måte og dermed øke produksjonen. Det er nødvendig for å tjene inn de enorme investeringene Nordlaks har hatt med å utvikle havfarmen «Jostein Albert», ifølge selskapet.

– Vanlige tillatelser vil gjøre det mulig for oss å drive mer effektiv planlegging og bidra til at vi kan optimalisere verdiskaping og sysselsetting framover. Og forhåpentligvis begynne å tjene inn de enorme investeringene som vi har gjort i havfarmprosjektet.

Havfarmen utenfor Ytre Hadseløya i Vesterålen.

Havfarmen «Jostein Albert» ligger i dag på lokaliteten Ytre Hadseløy, sørvest for Hadseløya i Hadsel kommune i Vesterålen.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

En omgjøring av tillatelsene til vanlige tillatelser gjør det mulig for Nordlaks å ha en jevnere mengde fisk i havet til enhver tid, på tvers av alle selskapets anlegg, ifølge Martinussen.

– Vi skal uansett fortsatt drifte havfarmen, og går i gang med nytt utsett av laks allerede i juli. Dette berører ikke driften i havfarmen isolert sett, men har stor betydning for Nordlaks som helhet.

Før helga kom avslaget fra Fiskeridirektoratet. Ett år er ikke tilstrekkelig for å gjøre en grundig vurdering av driften på Havfarmen.

Flere årganger laks må vokse opp i havfarmen før man kan vurdere om anlegget har oppfylt de såkalte målkriteriene som skal til for å få gjøre om konsesjonene, mener direktoratet.

Selv om det ikke er noe krav til suksess for utviklingsprosjektene vil en evaluering av prosjektet nødvendigvis måtte inneholde en vurdering av om prosjektet har vært vellykket. Fiskeridirektoratet mener det er for tidlig å konkludere med at prosjektet har vært vellykket, basert på de foreliggende resultatene. Vi mener imidlertid heller ikke at man på nåværende tidspunkt kan konkludere med det motsatte.

Seniorrådgiver Mari Sørensen Aksnes i Fiskeridirektoratet

Nordlaks er overrasket og skuffet, og har påklaget vedtaket til Nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi har gjort det vi skal gjøre. Prosjektet er nøye dokumentert og alle målkriteriene er etter vår vurdering oppfylt. Dermed har vi naturligvis også levert vår søknad om konvertering. På grunn av andre selskapers utviklingstillatelser som allerede er konvertert, så er det rett å si at avslaget kom overraskende på oss, sier konsernsjef Eirik Welde i Nordlaks i en pressemelding.