I en felles uttalelse fra Ap, Høyre, Frp, KrF, Sp og Venstre slås det fast at kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 prosent av vederlagene for nye konsesjoner.
Både Venstre og Sp har varslet at de ville benytte stortingsbehandlingen av havbruksmeldingen til en omkamp om arealavgift.
Vil ha sin del av kaka
Mens det selges laks som aldri før, sitter små kystkommuner igjen med småpenger. Mange kystkommuner har i lang tid kjempet for at oppdrettsnæringen skal betale en avgift på sjøarealet som oppdretterne disponerer. I løpet av 40 år har oppdrettsanleggene spredt seg langs fjordene i Norge. De har under 100 eiere.
- Les også: Blir beskyldt for å snike seg unna oppdrettskritikk
- Les også: – Det er gullbarrer som svømmer i merdene
- Les også: Fiskeoppdretter vil betale avgift
Sjokkert
SV og Miljøpartiet De Grønne mener forliket om havbruksnæringen ikke er egnet til å løse problemene med lakselus og rømming.
– Jeg er rett og slett litt sjokkert. Regjeringen la fram et lovende forslag om tøffere og mer presise mekanismer for vekst og miljø i oppdrettsnæringen. Så opplever vi altså at næringskomiteen stopper dette og sier «forsk mer». Dette er noe man har forsket på i 20 år og har veldig mye kunnskap om, sier Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson til NTB.
Verken MDG eller SV har representanter i næringskomiteen, som mandag presenterte en tverrpolitisk avtale om den såkalte havbruksmeldingen. De to småpartiene vil begge stå utenfor forliket når det vedtas av Stortinget om en uke.
Verken MDG eller SV har representanter i næringskomiteen, som mandag presenterte en tverrpolitisk avtale om den såkalte havbruksmeldingen. De to småpartiene vil begge stå utenfor forliket når det vedtas av Stortinget om en uke.
– Blitt lurt
SVs næringspolitiske talsmann Torgeir Knag Fylkesnes mener strategien fra flertallet er for vag når det gjelder lus og rømming. Samtidig frykter han at kommunene blir snytt for inntekter de ellers ville ha fått dersom en arealavgift var blitt innført.
– KrF og Venstre er blitt lurt når det gjelder bærekraftsindikatorene og Senterpartiet kunne ha sikret kommunene større inntekter ved å holde fast på arealavgiften, sier han til NTB.
Venstre, KrF, Sp og Arbeiderpartiet ønsket alle primært en arealavgift, noe NHO og regjeringspartiene motsatte seg. Avgiften blir da heller ikke innført.
I steder lanseres en modell som skal gi kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet 80 prosent av vederlagene for nye konsesjoner.
– Det er en merkelig løsning å la dette bare handle om vekst. Når du først bruker et areal, skal du betale for det, mener Fylkesnes i SV.
– Bedre modell
Ved inngangen til Stortingets behandling av havbruksmeldingen slo Venstres Pål Farstad fast at en arealavgift skulle komme på plass, til fordel for kommuner med oppdrettsanlegg. Slik ble det altså ikke.
– Resultatet av forhandlingene gir kommunene en langt større inntekt enn det en arealavgift ville ha gitt. Det er en bedre ordning, forutsatt at det blir vekst i næringen, sier Farstad.
Han mener modellen også vil forhindre spredning av lakselus, ved at lusenivået skal være en indikator for vekst. Det åpner ifølge Venstre-representanten for at kommuner kan nekte selskaper å utvide sin virksomhet dersom lusesituasjonen ikke er tilfredsstillende. Hvis ikke, vil ikke kommunen få penger.
Senterpartiets Geir Pollestad er trygg på at kommunene vil tjene gode penger på den nye ordningen.
– Vi skal opprette et havbruksfond som sørger for at alle kommuner får del i veksten, ikke bare kommunene som opplever vekst nå, sier han.
Bredt flertall
Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson Ingrid Heggø mener det er en styrke med et bredt flertall på Stortinget, ikke minst fordi det sikrer næringen forutsigbarhet.
Saksordfører for havbruksmeldingen, KrFs Line Henriette Hjemdal, understreker at det Stortinget nå vedtar er en nullvisjon for rømming av oppdrettsfisk og resistens hos lakselus. – Vi skal utarbeide en strategi mot rømming og en handlingsplan mot resistens, sier hun. (©NTB)