Én av dem som er med er Beate Heide. Hun vokste opp på Haugnes i Andøy kommune i Nordland.
– Det er rart. Husa er borte og folka er borte. Det er ingenting jeg kjenner igjen.
I programmet besøker Heide den militære flystasjonen på Andøya. Her lå Haugnes, men i dag står bare skolemuren, fyrlykta og deler av havna igjen. Landskapet er også endret.
– Jeg vil tippe at omtrent her gikk veien forbi Nora og Mina, sier Heide når hun prøver å orientere seg blant titalls av hangarer. Der borte bodde bestemora mi, peker hun.
Beate Heide skuer utover hangarer på Andøya flystasjon. Her lå hjembygda hennes, Haugnes.
Foto: Kari Skeie / NRKKald krig
Haugnes var ei livskraftig bygd med blant annet tre butikker, skole og forsamlinghus. Men da NATO ville ha en stor militær flyplass for å kontrollere Nord-Atlanteren under den kalde krigen, falt valget på Andøya. Bygginga kom i gang i 1953 og ble starten på slutten for Haugnes.
Anleggsarbeid på det som etter hvert ble Andøya flystasjon.
Foto: Forsvaret– Det var mange hus og grender i Norge som måtte vike som følge av den kalde krigen, men få steder måtte ofre så mye som folk på Haugnes, sier Karl Kleve ved Luftfartsmuseet. Han har skrevet om historien til Andøya flystasjon.
I dag er det forsvaret sine overvåkingsfly, Orion, som er stasjonert på Andøy flystasjon.
Forsvaret sine Orionfly har i dag base på Andøya flystasjon. Herfra overvåkes havorådene i nord
Foto: Kari Skeie / nrkHaugnes lever videre
Heide og familien hennes måtte flytte fra Haugnes det året hun skulle begynne på skolen. I dag kjenner hun ennå på savnet etter barndomsbygda.
– Det er tilstede som et slør i livet mitt og som en lengsel.
Flere av haugnesværingene bygde seg hytte ikke langt fra den nye flystasjonen. I Haugnesmarka har de ordnet en eget samlingssted. På Aksels plass lever Haugnes videre.
– Det hjelper på når vi møtes. Sammen kan vi sette ord på følelsene vi alle har.
I dag mener Heide at det nok var riktig at Andøya flystasjon ble bygd ut, sjøl om det fikk konsekvenser for innbyggerne.
– Da jeg var ungdom var jeg sint på Forsvaret som hadde tatt hjembygda mi. Som voksen har ikke lengselen etter å ha en plass der du hører hjemme blitt mindre. Det handler ikke om hvor gammel du er, men om hvor hjertet ditt hører hjemme.
