Har vist hvordan mikroplast kan endre måten isen i Arktis oppfører seg på

Hvert år havner mye plast i havet.

Der brytes den ned til stadig mindre partikler, og når disse har blitt mindre enn fem millimeter kalles de for mikroplast.

Hvordan dette påvirker miljøet og dyrelivet er noe forskerne studerer.

I en ny studie som er publisert i Marine Pollution Bulletin, studerte forskerne hvordan mikroplasten kan komme til å påvirke sjøisen.

Fra før av vet de at mye av plasten finner veien til Arktis. Plasten kommer fra alt fra plastposer til skipsmaling og sigarettfiltre.

– Dette er interessant forskning, sier direktør og forsker Tore Furuvik ved Bjerknessenteret.

Endrer viktige egenskaper i isen

Studien er utført av kanadiske University of Manitoba.

En av forskerne har skrevet en artikkel om funnene på nettstedet The Conversation.

Her kommer det fram hvordan de har sett på mikroplast, mer nøyaktig hvordan mikroplast kan endre strukturen til sjøisen. Og også hvilke følger det kan få.

Det forklares og hvordan mikroplast kan påvirke måten isen tar til seg og reflekterer solenergi på. På fagspråket kalles dette for albedo.

En viktig egenskap som sjøisen har, er at den regulerer varmeutvekslingen mellom hav og atmosfære. Det gjør den nettopp gjennom å ta til seg energi fra sola.

Gjorde forsøk

Men hva skjer om albedo endrer seg?

Det vil få store konsekvenser for hvordan sjøisen vokser og smelter gjennom året, kommer det fram av artikkelen. Tester på laboratoriet til forskerne viste hvordan plasten samles på sjøisens overflate.

Selv om de ikke fant endringer i hastigheten sjøisen vokste på, fant de tydelige endringer i isens albedo ved middels og høye konsentrasjoner av mikroplast.

Isprøver hentet fra Østersjøen viste hvordan nivåene av mikroplast ikke var høye nok til å påvirke albedo.

Men dersom mengden mikroplast skulle øke, forventer de at havisegenskapene vil endre seg.

Disse endringene vil påvirke albedo, men også andre viktige prosesser i sjøisen, ifølge forskerne. Det kan potensielt påvirke den arktiske næringskjeden.

– Interessant

Forsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO Senter for Klimaforskning finner studien interessant. Han mener dette er noe man bør følge opp.

– Det er viktig å sjekke alle de mulige koblingene mellom den arktiske naturen og hvordan vi påvirker den.

– I dagens virkelighet er det ikke funnet en stor effekt. Men dersom mikroplastforurensningen øker i Arktis, vil det kunne gjøre at isen smelter enda raskere.

Hans kollega Marianne Tronstad Lund sier dette er den første studien hun har sett på akkurat dette temaet. Men at det fra forskning på sotpartikler er kjent at partikler fanget i is kan endre mengden sollys som absorberes. Altså albedoeffekten.

Der fant de ikke tegn til at mikroplast endret hvor raskt iskrystallene ble dannet og vokste.

Men hvis mer plast fører til at det fanges opp mer sollys kan de i prinsippet gjøre at isen smelter raskere.

– Så dersom mikroplastpartiklene er små og mørke nok, så er det fysisk sett sannsynlig, sier hun.

Kan gi effekt

Tore Furevik ved Bjerknessenteret forteller at dette er gjort i laboratorieforsøk med 120 til 1200 mikroplastpartikler per liter.

I naturen i Arktis er konsentrasjonen målt til 8 til 41 partikler per liter, altså mye mindre.

– Med andre ord ingen effekt av betydning i dag. Men med mer aktivitet i nord forventes det mer plast og det kan gi en effekt.