Alle lever i en kommune. Den er nær oss, fordi den har ansvaret for oppfølgingen av våre nærmeste på mange måter. Gjennom grunnskolen, i barnehagen, på fastlegekontoret og på sykehjemmet.
Vi er på mange måter prisgitt at kommunen gjør riktige valg, slik at de vi bryr oss mest om har det bra. Likevel velger vi ikke å delta der beslutningene tas. Og om vi stikker innom, så forlater vi fort.
Vi opplever fremskritt på mange områder i landet som er kåret til verdens mest likestilte land. Kvinner er i flertall blant studenter innen høyere utdanning i Norge.
Den norske økonomien nyter godt av at kvinner er mer arbeidsaktive her enn i andre europeiske land. Samtidig er kvinner underrepresentert i lokalpolitikken. Og det verste er at de som stikker innom blir ikke lenge. Jeg vil hevde at vi ikke har et reelt lokaldemokrati, all den tid kommunestyrene ikke er mer representative.
- Les også: Vil ha flere kvinner i kommunestyrene
Bare 8 av 44 ordførere er kvinner
Gjennom 1970- og 80-tallet økte kvinneandelen i folkevalgte forsamlinger fra rundt 10 prosent til over 30 prosent, viser «NOU 2012:15 Politikk for likestilling».
Så har det steget litt videre til i underkant av 40 prosent. Men det har aldri – verken i kommunestyrer eller på Stortinget – vært 40 prosent eller mer. Bare 22 prosent av norske ordførere er kvinner. I Nordland er andelen enda lavere, her er bare 8 av 44 ordførere kvinner.
Å innføre nasjonale regler for kjønnsbalanse på valglistene til partiene, slik som Arbeiderpartiet og SV praktiserer i dag, kunne rettet opp på den skjeve sammensetningen i folkevalgte organer. Imidlertid tar bare 30 prosent av kvinnelige kommunestyremedlemmer gjenvalg.
Dermed vil ikke et slikt krav alene gjøre noe med hovedgrunnen til at kvinnene ikke deltar mer i lokalpolitikken. Hva er da årsaken til den lave andelen kvinner?
Det er en kjensgjerning at kvinnelige lokalpolitikere opplever at arbeidsfordelingen er skjev. «Bare jeg åpner munnen, blir jeg puttet inn i et utvalg» blir det sagt. Blir du med, blir du nedlesset av oppgaver. Summen av belastning gjør at lokalpolitikken er for lite inkluderende.
Den gir kun rom for de som bruker all sin tid utenom jobb på politikk. Kvinner opplever ofte at møtetidspunktene er ugunstige, gjerne til langt på kveld. Mange kommuner legger også kommunestyremøtene på kveldstid for å spare penger.
Møter som skulle vare i to timer, varer i tre og en halv. Det settes ikke taletid, og møtet kunne vært avsluttet en time før, dersom ikke alle fikk gjenta forrige taler. I tillegg er ikke alltid møtekulturen preget av raushet og respekt.
Totalbelastningen fører til at de kommunale vervene oppleves som umulige å kombinere med jobb og familie. Dermed blir resultatet at en hel rekke potensielle kvinnelige ordførere velger å ikke ta gjenvalg.
– Kvinner må involveres mer
I en tid da kommunestruktur og kommunens oppgaver virkelig kan stå overfor store endringer, er det enda mer motiverende å jobbe for å få flere kvinner med i lokalpolitikken. Høyre- og Frp-regjeringa har valgt kommunereform som sin viktigste sak.
Dette vil innebære endringer i grunnleggende kommunale tjenester som skole, helse og omsorg. En stor del av de ansatte som vil bli berørt av endringene er kvinner.
Det i seg selv er grunn til kvinner må involveres mer i beslutningene. Det er vårt håp at regjeringen tar det demokratiske underskuddet i kommunene på alvor i denne prosessen.
Kommunalminister Sanner har nylig sendt ut et tilbud til enkelte kommuner med tilbud om besøk av en valgforsker. Det er vel og bra. Men regjeringas troverdighet avhenger av at de feier for egen dør. Bare 30 prosent av dagens regjeringsapparat er kvinner, og flere departement har kun menn i politisk ledelse.
– Har startet et større arbeid
Sist helg samlet vi nesten 60 arbeiderpartikvinner fra hele Nordland, i alderen 17 til over 70 år. Dyktige og engasjerte kvinner som ønsker å gjøre en jobb for sine lokalmiljø.
Arbeiderpartiet har startet et større arbeid over hele landet for å få flere kvinner til å ta gjenvalg og for å få flere kvinnelige ordførere. Dette er et arbeid som vil kreve langsiktig jobbing i hele organisasjonen.
Men jobben for å inkludere flere kvinner, er noe alle parti må ta på alvor. Dersom vi skal få et reelt lokaldemokrati, så må ordførerne og kommunepartiledere fra alle parti være sitt ansvar bevisst.
De viktigste grepene kan gjøres i det daglige. Gjennom god møteledelse, møtekultur og ikke minst organisering av kommunale råd og utvalg, er det mulig å gjøre deltakelse lokalpolitikken til et reelt valg for kvinner. Dersom det skjer, er vi på vei mot et reelt lokaldemokrati.
