Det er gått en uke siden to gigantiske leirskred rev med seg fylkesvei 76 og tre hus i Tosbotn i Brønnøy.
Bare ett døgn tidligere hadde beboerne fått beskjed om at det ikke var grunn til å evakuere og ekspertene prøver nå å finne ut hva som gikk galt.
Til alt hell ble ingen skadd, men det kan ta månedsvis før veien kan åpnes og fram til da er innbyggerne avhengig av båt for å nå omverden. Carl Bekkevold mistet hjemmet i raset.
– Jeg har vært på stedet og sett på elendigheten. Det så ganske så uryddig ut og veldig trist å se hjemmet sitt på denne måten, sa Bekkevold til NRK.
- Les også:
- Les også:
- Hør:
Har kartlagt åtte mulige rasårsaker
I en fersk rapport fra Multiconsult utført på oppdrag fra Statens Vegvesen, lister ekspertene opp ulike teorier til hva som kan ha forårsaket skredene, skriver Brønnøysunds Avis, som først fikk innsyn i dokumentene.
– Det er fortsatt for tidlig å konkludere med årsaken til rasene, men vi har etter en kartlegging lagt frem mulige årsaker som kan forklare hvorfor rasene ble utløst, sier geotekniker Roger Kristoffersen til NRK.
Det har i tiden etter raset versert flere rykter og både innbyggere, politikere og fagfolk er ivrige etter å finne ut hva som utløste rasene.
Kristoffersen sier de har sett på mulige årsaker og vurdert disse til en viss grad, men at det må på plass flere undersøkelser for å komme til bunns i saken.
Her er ekspertenes teorier:
1. Høyspentlinje i jord
I fjor ble en høyspentlinje gravd ned nedenfor fylkesveien som krysser begge skredområdene. Plasseringen av strømkablene kan ha endret grunnvannets gjennomstrømming og ført til å endre stabiliteten i grunnen. Det er derimot usikkert hvor stor påvirkning den kan ha hatt, da effekten karakteriseres som begrenset i utbredelse, heter det i rapporten.
2. Dårlig stabilitet
Det er ikke utført stabilitetsberegninger i området, men terrenget i området og informasjon om grunnforholdene tyder på dårlig stabilitet.
– Vi mener det er snakk om kvikkleireras i begge tilfellene. Med kvikkleire i grunnen og dårlig stabilitet skal det svært lite til før et ras kan utløses. Da kan andre faktorer, som for eksempel de vi lister opp i rapporten, få en negativ effekt, sier Kristoffersen.
3. Uidentifiserte rystelser
Kvelden før det første raset og dagen før det andre raset, ble det registrert to rystelser som foreløpig ikke kan forklares.
«Det ble registrert rystelser i området som verken kan forklares som sprengningsarbeider eller jordskjelv. Rystelsene ble registrert i Bjørnstokk kraftverk på torsdag kl 08:56 og på fredag kl. 14:30 i veiskjæringa midt i Bjørnstokkvika. Hva som var årsaken til disse rystelsene i området bør undersøkes videre», står det i rapporten.
4. Grått vann
I tiden før raset har innbyggerne i området opplyst om at Bjørnstokkelva har vært farget grå.
«At elva er grå i en periode med snøsmelting, vurderes ikke som mistenkelig, men beboere i området opplyser at det ikke har skjedd før. Det bør derfor avklares nærmere hva som er årsaken til dette, og om det kan ha en sammenheng med andre faktorer», står det i rapporten.
5. Tungtransport
Kvelden før det første raset gikk, var det gitt dispensasjon til å transportere en transformator på omtrent 90 tonn.
Ekspertene mener derimot at ettersom denne type transport går saktere enn vanlig trafikk og at området til daglig trafikkeres av tungtransport, så bør veien tåle denne belastningen.
6. Anleggsvirksomhet i området
En av teoriene som har vært undersøkt, er om anleggsvirksomhet i området kan ha utløst skredene. I fjor sommer ble det utført spreningsarbeid i forbindelse med et kraftverk, men ekspertene mener sprengingsarbeidet ligger for langt unna til at det kan ha hatt nevneverdig effekt.
Etter at det første skredet gikk, ble det igangsatt anleggsarbeid for å få satt veien i stand, men rystelsene fra gravearbeidet har sannsynligvis ikke vært store nok til å ha utløst det andre skredet, heter det i rapporten.
7. Vanntap i kraftverk
Bergrunnen i området er oppsprukken og vann fra innløpstunnelen til kraftverket kan ha påvirket trykket i skredområdet. Kraftselskapet mener å ha registrert at vanntapet i tunnelen omtrent tilsvarer den mengden vann som strømmer inn i tilløpstunnelen nedenfor.
«Muligheten for at vanntrykk kan ha vært medvirkende årsak til skredet bør vurderes videre».
8. Vær og klima
Det siste punktet som er blitt vurdert er værforholdene. Skredene ble utløst i en periode som ikke karakteriseres som spesielt nedbørstung eller med særlig mye snøsmelting i Tosbotn, men ekspertene utelukker likevel ikke at været kan ha vært en medvirkende faktor.
«Været i området karakteriseres som vanlig for årstiden. Nedbør og snøsmelting har ført til at grunnen i området var oppbløtt. Det har sannsynligvis vært langt bløtere perioder tidligere. Værets virkning, derunder snøsmelting, kan imidlertid ikke utelukkes som medvirkende faktor», står det i rapporten.
- Les også:
Avventer videre kraftverksutbygging
Det er Helgelands Kraft som står bak kraftverksutbyggingen i området. Da NRK snakket med produksjonssjef Torkild Nersund tidligere denne uka, sa han at han ikke ønsket å spekulere i årsaken til skredene, men at de ville samarbeide om å få klarhet i årsaken til skredene.
– Utover det er det klart at oppstarten av nye kraftanlegg vil bli utsatt.
Ordfører: – Krever at man finner årsakene
Lørdag er det en uke siden det største raset gikk. Ordfører i Brønnøy, Johnny Hansen, sier det har vært en travel uke.
– Det som har skjedd er forferdelig trist og vi har full sympati med innbyggerne. Vi prøver å gjøre så godt vi kan med å få levert tjenester og gjøre det vi kan for å lette hverdagen deres. Tirsdag skal vi ha et folkemøte i bygda for å få gitt mer informasjon.
Han sier flere av innbyggerne føler en utrygghet og sier at det nå er viktig at de nå kommer til bunns i hva som førte til rasene.
– Det siste raset var urovekkende, ettersom det dagen før var sagt at området var trygt. Vi føler oss ikke trygge. Vi krever at det blir gjort grundige undersøkelser langs hele veien og at ingen av parsellene blir åpnet før vi vet at alt er trygt. Inntill videre må vi gjøre det beste ut av det.