NRK Meny
Normal

Her er ekspertenes åtte teorier om hva som kan ha gått galt

Uidentifiserte rystelser, en høyspentlinje og anleggsvirksomhet er blant punktene som har vært gjennomgått av ekspertene i etterkant av skredene som rev med seg en fylkesvei og tre bygninger i Tosbotn i Brønnøy.

Ras på fylkesvei 76, Tosbotn

Eksperter har i flere dager undersøkt området i Brønnøy der det sist helg gikk to store ras. I en fersk rapport lister de opp åtte teorier om mulige årsaker til raset og hvordan de vurderer disse.

Foto: Ole-Christian Olsen

Det er gått en uke siden to gigantiske leirskred rev med seg fylkesvei 76 og tre hus i Tosbotn i Brønnøy.

Bare ett døgn tidligere hadde beboerne fått beskjed om at det ikke var grunn til å evakuere og ekspertene prøver nå å finne ut hva som gikk galt.

Til alt hell ble ingen skadd, men det kan ta månedsvis før veien kan åpnes og fram til da er innbyggerne avhengig av båt for å nå omverden. Carl Bekkevold mistet hjemmet i raset.

– Jeg har vært på stedet og sett på elendigheten. Det så ganske så uryddig ut og veldig trist å se hjemmet sitt på denne måten, sa Bekkevold til NRK.

Har kartlagt åtte mulige rasårsaker

Geotekniker Roger Kristoffersen, Multiconsult

Geotekniker Roger Kristoffersen i Multiconsult sier de har sett nærmere på åtte teorier om rasulykken.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

I en fersk rapport fra Multiconsult utført på oppdrag fra Statens Vegvesen, lister ekspertene opp ulike teorier til hva som kan ha forårsaket skredene, skriver Brønnøysunds Avis, som først fikk innsyn i dokumentene.

– Det er fortsatt for tidlig å konkludere med årsaken til rasene, men vi har etter en kartlegging lagt frem mulige årsaker som kan forklare hvorfor rasene ble utløst, sier geotekniker Roger Kristoffersen til NRK.

Det har i tiden etter raset versert flere rykter og både innbyggere, politikere og fagfolk er ivrige etter å finne ut hva som utløste rasene.

Kristoffersen sier de har sett på mulige årsaker og vurdert disse til en viss grad, men at det må på plass flere undersøkelser for å komme til bunns i saken.

Gå til forsiden

Ras Tosbotn

Ras Tosbotn

Ras Tosbotn

4 bilder

    Her er ekspertenes teorier:

    1. Høyspentlinje i jord

    I fjor ble en høyspentlinje gravd ned nedenfor fylkesveien som krysser begge skredområdene. Plasseringen av strømkablene kan ha endret grunnvannets gjennomstrømming og ført til å endre stabiliteten i grunnen. Det er derimot usikkert hvor stor påvirkning den kan ha hatt, da effekten karakteriseres som begrenset i utbredelse, heter det i rapporten.

    2. Dårlig stabilitet

    Det er ikke utført stabilitetsberegninger i området, men terrenget i området og informasjon om grunnforholdene tyder på dårlig stabilitet.

    – Vi mener det er snakk om kvikkleireras i begge tilfellene. Med kvikkleire i grunnen og dårlig stabilitet skal det svært lite til før et ras kan utløses. Da kan andre faktorer, som for eksempel de vi lister opp i rapporten, få en negativ effekt, sier Kristoffersen.

    3. Uidentifiserte rystelser

    Kvelden før det første raset og dagen før det andre raset, ble det registrert to rystelser som foreløpig ikke kan forklares.

    «Det ble registrert rystelser i området som verken kan forklares som sprengningsarbeider eller jordskjelv. Rystelsene ble registrert i Bjørnstokk kraftverk på torsdag kl 08:56 og på fredag kl. 14:30 i veiskjæringa midt i Bjørnstokkvika. Hva som var årsaken til disse rystelsene i området bør undersøkes videre», står det i rapporten.

    4. Grått vann

    I tiden før raset har innbyggerne i området opplyst om at Bjørnstokkelva har vært farget grå.

    «At elva er grå i en periode med snøsmelting, vurderes ikke som mistenkelig, men beboere i området opplyser at det ikke har skjedd før. Det bør derfor avklares nærmere hva som er årsaken til dette, og om det kan ha en sammenheng med andre faktorer», står det i rapporten.

    5. Tungtransport

    Kvelden før det første raset gikk, var det gitt dispensasjon til å transportere en transformator på omtrent 90 tonn.

    Ekspertene mener derimot at ettersom denne type transport går saktere enn vanlig trafikk og at området til daglig trafikkeres av tungtransport, så bør veien tåle denne belastningen.

    Ras Tosbotn

    Flere av de verste naturkatastrofene i Norge har vært kvikkleireskred. To leirskred tok sist helg med seg deler av fylkesvei 76 og tre hus. Fylkesveien er den eneste fergefrie tilknytningen folk i Brønnøy og Sømna har til E6.

    Foto: Ole-Christian Olsen

    To skred innenfor en avstand på 200 m i løpet av litt over 1 døgn er svært uvanlig. Når dette skjer, indikerer det at det er en felles utløsende faktor for begge skredene.

    Fra Multiconsults rapport om skredene i Tosbotn

    6. Anleggsvirksomhet i området

    En av teoriene som har vært undersøkt, er om anleggsvirksomhet i området kan ha utløst skredene. I fjor sommer ble det utført spreningsarbeid i forbindelse med et kraftverk, men ekspertene mener sprengingsarbeidet ligger for langt unna til at det kan ha hatt nevneverdig effekt.

    Etter at det første skredet gikk, ble det igangsatt anleggsarbeid for å få satt veien i stand, men rystelsene fra gravearbeidet har sannsynligvis ikke vært store nok til å ha utløst det andre skredet, heter det i rapporten.

    7. Vanntap i kraftverk

    Bergrunnen i området er oppsprukken og vann fra innløpstunnelen til kraftverket kan ha påvirket trykket i skredområdet. Kraftselskapet mener å ha registrert at vanntapet i tunnelen omtrent tilsvarer den mengden vann som strømmer inn i tilløpstunnelen nedenfor.

    «Muligheten for at vanntrykk kan ha vært medvirkende årsak til skredet bør vurderes videre».

    8. Vær og klima

    Det siste punktet som er blitt vurdert er værforholdene. Skredene ble utløst i en periode som ikke karakteriseres som spesielt nedbørstung eller med særlig mye snøsmelting i Tosbotn, men ekspertene utelukker likevel ikke at været kan ha vært en medvirkende faktor.

    «Været i området karakteriseres som vanlig for årstiden. Nedbør og snøsmelting har ført til at grunnen i området var oppbløtt. Det har sannsynligvis vært langt bløtere perioder tidligere. Værets virkning, derunder snøsmelting, kan imidlertid ikke utelukkes som medvirkende faktor», står det i rapporten.

    Ras i Tosbotn

    Det var sterke krefter i sving da raset gikk. Her ser vi fylkesveien som forbinder bygda med resten av kommunen.

    Foto: Politiet v/lensmann Roger Stangnes

    Avventer videre kraftverksutbygging

    Det er Helgelands Kraft som står bak kraftverksutbyggingen i området. Da NRK snakket med produksjonssjef Torkild Nersund tidligere denne uka, sa han at han ikke ønsket å spekulere i årsaken til skredene, men at de ville samarbeide om å få klarhet i årsaken til skredene.

    Utover det er det klart at oppstarten av nye kraftanlegg vil bli utsatt.

    Ordfører: – Krever at man finner årsakene

    Lørdag er det en uke siden det største raset gikk. Ordfører i Brønnøy, Johnny Hansen, sier det har vært en travel uke.

    – Det som har skjedd er forferdelig trist og vi har full sympati med innbyggerne. Vi prøver å gjøre så godt vi kan med å få levert tjenester og gjøre det vi kan for å lette hverdagen deres. Tirsdag skal vi ha et folkemøte i bygda for å få gitt mer informasjon.

    Han sier flere av innbyggerne føler en utrygghet og sier at det nå er viktig at de nå kommer til bunns i hva som førte til rasene.

    – Det siste raset var urovekkende, ettersom det dagen før var sagt at området var trygt. Vi føler oss ikke trygge. Vi krever at det blir gjort grundige undersøkelser langs hele veien og at ingen av parsellene blir åpnet før vi vet at alt er trygt. Inntill videre må vi gjøre det beste ut av det.

    Laster kart, vennligst vent...

    Video

    Distriktsnyheter fra Nordland. TV
    Nyhetsreportasje fra NRK.
    Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.