Har skutt 19 voksne jerv og fire valper: – Ikke nok, mener reineierne

Hopp til innhold

– Norske myndigheter gjør en god jobb med å ta ut jerv, men det hjelper bare så lite. Så lenge vi har en åpne grense mot Sverige, strømmer det på med nye individer. I Sverige drives ikke jakt på jerv, og bestanden øker, sier Per Ole Oskal, som er leder i Saltfjellet reinbeitedistrikt, hvor det beiter 1.500 rein.

Han mener myndighetene burde tatt ut langt flere enn i dag.

– Det er rom for å ta ut langt flere. Vi observerer jervespor hele tiden. Den kan virke som om bestanden er utømmelig, sier Oskal.

I februar skrev NRK om Statens naturoppsyn som på en helg fant 15 jervdrepte rein. Jerv er sammen med gaupe, den rovviltarten som forårsaker størst tap av sau og lam til
fredet rovvilt i Nordland.

1500 skader i fjor

I 2016 ble det rapportert drøyt 1.500 skader på sau gjort av bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Reindriftsåret 2015/2016 ble det erstattet 1.146 rein til jerv i fylket. Saltfjellet reinbeitedistrikt er det distriktet som har hatt høyest tap til jerv de siste årene. I fjor ble det erstattet 244 rein til jerv i Saltfjellet.

Etter de makabre funnene i vinter medførte at det først ble gitt tillatelse til skadefellingsforsøk i regi av det kommunale skadefellingslaget i Saltdal. Ettersom de ikke lyktes, og det ble oppdaget flere skadetilfeller, satte Miljødirektoratet i gang skadefelling med bruk av helikopter i området.

Valper avlivet

– Det er skutt 19 voksne jerv og 4 valper. 13 av dem er felt under lisensfelling. I tillegg har Statens naturoppsyn på oppdrag fra Miljødirektoratet skutt flere jerv i områder med stor tapsproblematikk, hvorav altså tre jerv på Saltfjellet, sier rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, Øyvind Skogstad.

Det er også avlivet valper i to hi i Salten. I Saltdal, Bodø og Beiarn er det tatt ut totalt 18 jerv gjennom lisensjakt, skadefelling og hiuttak.

– Fylkesmannen har stor forståelse for dyreeiers frustrasjon når man opplever store rovvilttap, og vi tar sammen med andre myndigheter i rovviltforvaltningen slike situasjoner på alvor. Vi mener at vinterens uttak av jerv i fylket viser dette, sier rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland, Øyvind Skogstad.

Slik fungerer norsk jerveforvaltning

Et samlet Storting bestemte i rovviltforliket i 2004 at 39 kull med jervevalper skal bli født i Norge hvert år.

Landet er delt i soner som fastslår hvor mange valpekull det skal være i hver sone. Innenfor hver av disse sonene er det regionale forvaltningsmyndigheter (rovviltnemnder) som fastsetter mindre områder der ynglingene skal være.

Her skal jerven yngle:

Oppland: 4
Hedmark: 5
Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag: 10
Nordland: 10
Troms og Finnmark: 10

Lisensfelling er virkemiddelet som skal benyttes for å regulere bestanden når det er for mange jerv i forhold til målet om 39 ynglinger. I tillegg blir det gjennomført ekstraordinære uttak.

Lisensfelling: Lokale jegere kan søke om løyve til å skyte jerv i områder der rovviltnemdene har åpnet for det.
Ekstraordinære uttak: Miljødirektoratet kan fatte vedtak om at jerv skal felles i bestemte områder enten etter skade eller for å forebygge skade. Uttakene kan skje på ulike måter. Tidlig på vinteren kan jerven skytes direkte, men senere må den først bedøves slik at jervetisper som har valper ikke avlives. Dersom de har valper, kan den merkes med radiosender slik at hiet kan spores opp, og tispe og valper blir avlivet.
Hiuttak er også et ekstraordinært uttak. Det gjøres på senvinteren/våren for å forebygge skade, dersom måltallet på antall ynglinger oppnås for landet som helhet og i aktuell rovviltregion.

Statens naturoppsyn sporer og overvåker jerven for å finne og telle hi der jerven yngler. Det er også de som får oppdraget dersom direktoratet fatter vedtak om ekstraordinære uttak.

I følge paragraf 13 i forskrift om forvaltning av rovvilt kan Miljødirektoratet vedta felling av rovvilt når det ansees som nødvendig, uten å ta hensyn til de regler som ellers gjelder.