Her samler forskerne inn DNA fra en av havets kjemper

Ferske DNA-prøver fra 400 brugder viser at verdens nest største fisk er mer utsatt for klima- og miljøendringer enn først antatt.

DNA-testing av brudger

Ved hjelp av en klut på en lang stang har forskerne samlet inn DNA fra 400 brugder.

Foto: L. Lieber

Den kan bli over 13 meter lang og er den nest største fisken som lever i havet.

Tidligere har forskerne hatt lite kunnskap om den mystiske brugda og hvordan den vandrer, men nå har de fått et gjennombrudd.

– Vi har visst at de kommer for å spise plankton når den blomstrer, men hvor kommer de fra og hvordan kommer de til rett tid? sier professor Leslie Robert Noble ved Nord universitet.

Han er med i en gruppe forskere som gjennom flere år har fulgt brugdene.

En rekke nye svar

Ved hjelp av noe som ligner en stor q-tip har forskerne samlet inn DNA fra 400 brugder.

Dermed har de klart å kjenne igjen enkeltindivider når de har kommet til sine faste spiseområder.

DNA-innsamlingen har skjedd på en skånsom måte: Forskerne har festet en klut til en lang stang som er blir strøket langs ryggfinnen på brugdene.

Det har gitt en rekke nye svar. Blant annet om hvordan brugdene beveger seg.

– Tidligere har oppfatningen vært at haien er en ensom og uavhengig fisk. Men nå vet vi at de beveger seg som en utvidet storfamilie på vandring etter mat, sier Noble.

Det gjør brugdene mer sårbare, ifølge arbeidet forskere fra flere land har samarbeidet om.

– Som familier er de mer utsatt enn om de var på næringsvandring alene. For eksempel hvis hele familier skulle gå i garnet til fiskere og bli utsatt for utilsiktet fangst.

– Fisken har lav reproduksjonsrate, noe som også gjør dem ekstra utsatt ved bestandsinngrep, sier Noble.

Leslie Robert Noble, nr 2 fra venstre og Phd student, Isabel Wagner, omgitt av hennes veileder, Galice Guillaume Hoarau og ingeniør på Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Martina Kopp.

Professor Leslie Robert Noble, nummer 2 fra venstre, student, Isabel Wagner, veileder, Galice Guillaume Hoarau og ingeniør på Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Martina Kopp har vært med å samle inn DNA fra 400 brugder.

Foto: Svein-Arnt Eriksen / Nord universitet

Havets trekkfugl

Brugda skiller seg fra andre haier på mange måter. Den er ikke en rovfisk, men lever av plankton.

Tennene er små og den bruker i stedet børster til å samle maten. Dessuten kan du få øye på den flere steder langs kysten.

– Brugden kan observeres i norske fjorder, blant annet på sensommeren i Saltenfjorden i Nordland. Da kommer de til våre breddegrader for å spise store mengder plankton, fortsetter Noble

Han forteller at brugden svømmer i alle verdenshavene på næringsvandring.

– Vi har fulgt deres vandringer over flere år og ser at brugden oppfører seg omtrent som trekkfuglene. De kommer tilbake til de samme plassene år etter år for å spise plankton, og at de kommer stort sett tilbake på samme dato som sist, sier Noble.

Brudge

Brugda er stor i kjeften men spiser bare plankton.

Foto: L Lieber

Rødlistet

På slutten av 1700-tallet startet man med fangst av brugde. Fangsten stoppet opp første halvdel av 1800-tallet, etter at bestanden sank.

Også på 1900-tallet har det pågått fangst, men siden 2007 har det vært forbudt å lande brugde i både Norge og EU. Brugda er i dag rødlistet og har status som sterkt truet.

Det vil si at forskere mener arten har svært høy risiko for å dø ut.

Våren 2019 kartla Havforskningsinstituttet brugdas vandringsmønster og utbredelse i norske farvann. Da ble verdens nest største fisk observert 43 ganger ved norskekysten.

Selv om fangst nå er ulovlig har brugda nye trusler den må forholde seg til. Professor Leslie Robert Noble mener mye må på plass for å sikre haiens framtid.

– Vi trenger mer beskyttelse langs rutene de beveger seg.

Han nevner menneskelige inngrep på havbunnen, båttrafikk og havplast, når han skal trekke fram ting som kan påvirke brugda negativt.

– Jeg har vært med på fire obduksjoner av døde haier i Storbritannia der innvoller og mage var fylt med rester av plast.

Brugde, basking shark ved atlanterhavskysten.

Brugda kan bli 13 meter lang og er den nest største av haiene som svømmer rundt i havet.

Foto: Florian Graner / FLICKR (CC BY 2.0)