Tilfeldigheter førte til oppdagelse av en helt ny type nordlys

Nordlys som ser ut som dynene på en strand, har vært ukjent for vitenskapen. Til nå.

FOTO: Kari Saari

Det er finske forskere gjort den spennende oppdagelsen, sammen med hobbyfotografer.

Oppdagelsen involverer et hittil ukjent nordlysfenomen.

Ukjent for forskningen, i alle fall. Fenomenet passer nemlig ikke inn i noen av de etablerte kategoriene for nordlys som man har.

De kaller det «the dunes».

En oversettelse kan være «dynene» eller «sanddynene». Fenomenet beskrives som lysende, krusende bølgemønstre på nattehimmelen. Som sanddynene på en strand.

De presenterer en form som ikke har blitt beskrevet i den vitenskapelige litteraturen før, sier romfysiker Minna Palmroth fra Universitetet i Helsingfors til NRK.

– Det er ingen tidligere artikler som forklarer hva som gjør at nordlyset kruser seg på denne måten.

Se fenomenet her.

Minneverdig øyeblikk

Det var under arbeidet med en bok om nettopp nordlys Palmroth ble gjort oppmerksom på fenomenet.

Boka ble publisert sent i 2018 og ble til i samarbeid med nordlysentusiaster, og innspill hun fikk fra miljøet gjennom en Facebook-gruppe.

Tusenvis av bilder av nordlys som hobbyfotografer hadde tatt ble møysommelig kartlagt og kategorisert.

Under klassifiseringen ble det påpekt at en viss type form for nordlys ikke passet inn i noen av de eksisterende kategoriene for nordlys.

Bare dager etter at boka var publisert, så hobbyfotografer, ved en «utrolig tilfeldighet», denne uvanlige formen på nordlyset på nytt. De kontaktet Palmroth.

– Et av de mest minneverdige øyeblikkene var da fenomenet dukket opp slik at vi var i stand til å undersøke det i sanntid, sier en av hobbyastronomene, Matti Helin, i en pressemelding.

Man begynte å studere dette nærmere. Til slutt kom man fram til det man mener er en plausibel forklaring på fenomenet.

– Det var som å sette sammen et stort puslespill, sier Helin.

Til slutt kom de til bunns i det.

45 kilometer lange bølger

Stedet hvor nordlyset blir til, i krysningen mellom atmosfæren og verdensrommet, er et vanskelig sted å studere.

Å studere fenomenet krevde derfor en mellomting mellom atmosfærisk forskning og romforskning, skriver Eurekalert.

Nå er arbeidet dokumentet og publisert i en vitenskapelig artikkel. Artikkelen beskriver metodikken og også hva disse «dynene» faktisk er.

Ifølge forskerne dukker denne typen nordlys opp i en høyde av omtrent 100 kilometer, i de øvre delene av mesosfæren.

Lengden på bølgene er estimert å være 45 kilometer.

Forskerne mistenker at det er et eksempel på det som kalles «mesosfærisk boring».

Dette viser seg når bølger av oksygenatomer i atmosfæren samhandler med elektronnedbør, og produserer glødende, «dyne»-lignende effekter.

Illustrasjon fra studien

Av og til kan en tyngdekraftbølge som stiger opp i atmosfæren bøyes slik at den beveger seg mellom lag på en måte at bølgemønstret oppstår. Fenomenet beskrives som svært sjeldent.

Foto: University of Helsinki

Palmroth forklarer fenomenet med bølger som oppstår i atmosfæren:

Ny form for nordlys

For å kunne kalle noe for en ny oppdagelse i vitenskapelig forstand, kreves det en observasjon og en forklaring på observasjonen, forklarer Palmroth.

Sannsynligvis har disse dynene blitt sett av noen før. Men foreløpig har det ikke kommet noen forklaringer på denne formen i vitenskapen.

– Derfor kan vi kalle det en ny form for nordlys, sier Palmroth.