Påsken er tid for tradisjoner, og for noen starter tradisjonene tidligere enn for andre.
Hver påske tar Kirsti Helløy frem påskeegget hun fikk da hun var fire år gammel, tilbake i 1970.
– Det er jo mye nostalgi inne i bildet. Jeg har alltid synes det er fint, og det har bare fulgt meg hele veien, sier Helløy, som bor i Bodø, men opprinnelig er fra Meløy i Nordland.
- Har du tatt vare på påskeegg, eller har andre tradisjoner? Send oss et tips!
Det var nettopp der, på Bolga, at hun som fireåring fikk påskeegget av moren sin.
– Det kostet sannsynligvis ikke mange kroner. Faktisk er vi tre søstre som alle fikk et lignende påskeegg, og samtlige har tatt vare på det, forklarer hun.
Ikke mye plass til godteri
Og det er neppe funksjonaliteten som gjør at påskeegget tas frem hver påske. Egget er nemlig noe mindre enn de som produseres nå til dags.
– Jeg tror nok det hadde blitt fylt opp mange ganger dersom en fireåring hadde fått det i dag. Men vi var ikke vant til å få så mye godteri, og vi spurte ikke etter mer heller, smiler Helløy.
Også godteriet skilte seg noe ut fra dagens standard.
– Det gikk mest i rosiner, polkagriser og frukt, forteller hun, og legger kjapt til:
– Vi hadde tørrfisk på siden! Det var påske for meg.
Og med en fartstid på over førti år har egget opplevd litt av hvert.
– Det er mange gode minner. Jeg husker vi satt og så på teksten «beklager, teknisk feil» på tv, mens vi spiste fra egget og ventet på at bildet skulle komme tilbake igjen.
Ikke spesielt norsk
Konservator for eldre bygdekultur ved Norsk Folkemuseum, Anne Kristin Moe, sier tradisjonen med påskeegg ikke er spesielt norsk.
– Det er et veldig gammelt symbol for fruktbarhet og liv. På 1900-tallet starter man med hønsehold som næring, og da blir egget en vare som er tilgjengelig for alle, forklarer hun.
Tradisjonen med påskeegg har bakgrunn både i religionen og naturen, ifølge Moe.
– Da fasten kom inn i middelalderen kunne ikke folk spise verken flesk, kjøtt eller egg. Dermed måtte de hardkoke egget for at det skulle holde seg.
– Fasten varte i 40 dager før påske. Etter fastelaven, og til og med første påskedag, legger hun til.
Også godteridelen kommer fra utlandet. Ifølge Moe begynte norske godteriprodusenter på begynnelsen av 1900-tallet å lage marsipanegg og sjokoladeegg.
– Men da var det mest vanlig med godteriegg i byene. Etter andre verdenskrig spredte dette seg mer, og det ble mindre forskjell på by og land.
– Leken kom sent
Selve tradisjonen med å lete etter påskeegg kom langt senere til Norge. Først på 1970-tallet, omtrent da Kirsti Helløy i Bodø fikk sitt første påskeegg, begynte nordmenn å gjemme påskeeggene ute, forteller konservatoren.
– Da startet man så smått med det. For den nyeste generasjonen barn er dette helt naturlig. De lærer jo nærmest om påskeharen i barnehagen, smiler Anne Kristin Moe.
Hun nikker anerkjennende til beskrivelsen av Kirsti Helløys lille påskeegg fra 1970.
– Alt er jo større nå, det er et tegn i tida. På 1970-tallet var det tross alt ikke så vanlig å spise mye godteri, sier Moe.
Men for Kirsti Helløy er det altså tradisjon å hente frem det lille påskeegget hver påske.
– Det er jo litt slitt, for det er godt brukt. Men det er noe helt spesielt med det. Barna mine er så vant til det egget nå, og de liker det, de også, avslutter hun.
- Vi vil gjerne høre om dine påskeeggtradisjoner. Send oss et tips!