Jerv herjer i beiteområde: – Frykter den har tatt 200 sau

En jerv herjer nord for Korgfjellet i Nordland. Det lokale beitelaget har mistet en tredel av sauebesetningen.

En jerv herjer nord for Korgfjellet i Nordland

STYGT SYN: Situasjonen i Hemnes i Nordland er den mest krevende for rovviltforvaltninga i år.

Foto: Ole Reidar Davidsen

– Det blir lite dyr til slakt. Det vil merkes, sier bonde Ole Reidar Davidsen.

Nesten en tredel av sauebesetningene til Vesterfjellet beitelag i Hemnes i Nordland er tatt av jerv i sommer.

Bonde Ole Reidar Davidsen

FORTVILT: Bonde Ole Reidar Davidsen forteller om en sesong med ekstreme tap.

Foto: Privat

Situasjonen er fortvilt for bøndene, som har langt færre lam enn forventet som de kan sende til slakteriet.

I tillegg til dyrevelferden øker belastningen på bøndene når erstatningen for de dyrene som blir godkjent som jervedrept, ikke utbetales før i desember.

Da blir det knapt med midler å leve for, sier Davidsen.

Bare beinrester og ulla igjen

Det begynte i juli da turfolk fortalte at de fant sauekadavre i beiteområdet til beitelaget.

Etter hvert opplevde de å finne kadaver nesten hver dag.

– Vi slapp 800 dyr. Per dags dato er 150 lam borte og fem voksne, som vi er helt sikre på er tatt. Det er ennå en del på fjellet. Så jeg frykter for at tapstallene kommer bortimot 200 lam, sier Davidsen.

En jerv herjer nord for Korgfjellet i Nordland

FOTSPOR: Én jerv er observert én gang, men i sommerhalvåret er det svært utfordrende å jakte på den.

Foto: Ole Reidar Davidsen

Dere vet at det er jerv?

– Ja. Det er dokumentert flere. Sikkert en 60–70 av lammene, sier han.

Resten får de ikke dokumentert fordi bare beinrestene og ulla ligger igjen.

I en annen besetning i beitelaget kom bare 76 av 170 dyr ned fra sommerbeite.

– Største tapssituasjonen i år

Det er gitt skadefellingstillatelse, men ingen har så langt klart å få has på jerven.

Uten snø til å spore jerven i, er det en vanskelig oppgave. 10. september startet også jaktsesongen.

– Vi får bare håpe at de får tatt den ut til vinteren, sier Davidsen.

Fylkesmannen har gitt midler til skadefelling, til tidlig nedsanking av sau, og tilskudd til gjetere og hunder.

En jerv herjer nord for Korgfjellet i Nordland

TAP: Bøndene har mistet mange sau til jerv.

Foto: Ole Reidar Davidsen

Seniorrådgiver i Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland, Øyvind Skogstad, forstår fortvilelsen hos bøndene.

Tore Vatne

IKKE HVERDAGSKOST: Seksjonsleder Tore Vatne forteller at det er snakk om et betydelig tap.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

– Det er den klart største tapssituasjonen vi har hatt til rovvilt i år. Det er ganske mange år siden vi har hatt såpass omfattende jerveskader, sier Skogstad.

Jerven er en hamstrer. Det betyr at den tar mer enn den trenger å spise der og da.

Seksjonsleder Tore Vatne hos Fylkesmannen sier det ikke er tvil om at det er snakk om tap til jerv, og sier beskrivelsene fra bøndene fremstår både realistiske og nøkterne.

Jerv

GJØR STOR SKADE: En jerv i et beiteområde er dårlig nytt for bøndene. Akkurat denne på bildet befinner seg heldigvis i Namsskogan familiepark.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

De har ikke indikasjoner på at det er flere jerv som herjer. At en enkelt jerv kan forårsake så stor skade, har man sett tidligere.

– Det er lenge siden sist. Men vi har hatt ekstremt store tap i enkelte områder i enkelte år.

– Vi har altså sett lignende omfang tidligere. Men dette er uten tvil den desidert tyngste tapssaken i år. Det er mange år siden sist vi så noe lignende.

Vatne forteller at det er krevende å ta ut en jerv om sommeren. Lisensjakt pågår, og Vatne håper man får has på rovdyret snart.

– Nordland er vanskelig

Ettersom situasjonen er så dramatisk, vil fylkesmannen ha dialog med Miljødirektoratet om eventuelt ekstraordinær skadefelling fra helikopter.

– Vi forstår det veldig godt når det rammer enkeltbrukere såpass kraftig, sier Skogstad.

En jerv herjer nord for Korgfjellet i Nordland

BEINRESTER: Med kadaverhund fant Ole Reidar Davidsen et kadaver nesten hver dag etter at de ble varslet.

Foto: Ole Reidar Davidsen

– Målsetninga er å ivareta både hensynet til beitenæringa og bestandsmålene for rovvilt. Det er veldig krevende i en del tilfeller, sier han.

Området nord for Korgfjellet er prioritert til beitedyr, og det skal ikke finnes rovdyr her.

– Har vi for mange rovdyr enkelte steder i landet?

– Vi har et bestandsmål på jerv på ti årlige ynglinger. Vi har de siste årene ligget på litt over ti og 11 ynglinger. Vi ligger ikke langt over, men i Nordland er det vanskelig. Det er et langt og smalt fylke med beitebruk over store deler av fylket, sier Skogstad.

En jerv herjer nord for Korgfjellet i Nordland

FLERE HENSYN: – Rovviltforvaltninga er utfordrende. Det er potensielt store konflikter og store ulemper når det skjer sånne tap, sier Skogstad.

Foto: Ole Reidar Davidsen
Laster kart, vennligst vent...