Lei av kjøpehysteriet, nå skal Anne og Bente ha shoppestopp i ett år

Kjendiser som Jenny Skavlan og Maria Mena gjør det, bloggerne omfavner temaet og Facebook-gruppa Stopshop har fått nær 2000 medlemmer på kort tid.

– Det er utrolig befriende. Jeg har bedre tid, mer penger, og slipper å stresse rundt i butikkene, sier Bodø-kvinnen Anne Nygård til NRK.no.

Siden i fjor høst har hun hatt selvpålagt forbud mot å handle nye klær og ting. Hun bedyrer at det ikke er så vanskelig som det høres ut.

– Shoppingsuget forsvinner etter hvert, og jeg setter større pris på gamle kjenninger i klesskapet. Nå kommer jeg på ting jeg kan sette på ei ønskeliste. Det gjorde jeg aldri før. Jeg gikk ut og kjøpte det jeg ønsket meg, sier Anne Nygård.

• Hvordan overlever du ett år uten shopping? Se faktaboks nederst i saken

Omsetningstallene for tredje kvartal og julehandelen viser at Anne Nygård ikke er alene.

– Årstallene legges fram 31. januar, men alle prognoser tilsier at veksten blir svakere enn forventet. Årsaken er en svak høst og nedgang i julehandelen, sier Tore Kvarud i markedsanalyseselskapet Kvarud Analyse.

Dette har ikke skjedd siden 1980-tallet, og nå klør økonomene seg i hodet. Hva er det for en slags mystisk nedgang vi ser i forbruket?

Kan være starten på ny trend

– Det første jeg tenkte var; dette er utrolig interessant, og det er litt av et mysterium, sier seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i Opinion til NRK.no.

Professor Thor Wallin Andreassen på Handelshøyskolen BI tror dette kan være starten på en ny trend.

– Min umiddelbare reaksjon er at folk har fått nok. De orker ikke å skaffe seg flere nye ting, tror professoren.

Det er en følelse Anne Nygård kjenner seg igjen i. Sammen med venninnen Bente Halvorsen og ektemannen Snorre Våge Ellefsen møter hun NRK.no på kjøpesenteret City Nord i Bodø.

• Les kronikken Ett år uten klær

Arkeologisk utgraving fra klesskapet

Det var ektemannen som først innførte kjøpestopp.

– Mengden av sko og klær vokste meg over hodet. Da jeg bestemte meg for å ta en pause, gikk det 14 måneder før jeg kjøpte et nytt klesplagg, sier han.

Kona Anne ville ikke være dårligere enn mannen sin. Men helt overbevist ble hun ikke før familien skulle installere varmepumpe i fjor.

– Røret ut måtte gå gjennom klesskapet mitt, noe som innebar i at det måtte tømmes. Det ble den rene arkeologiske utgravingen. Jeg fant haugevis av klær jeg ikke visste jeg hadde. Da tenkte jeg at; nå er det nok, forteller Anne.

• Les også: Taus motepresse om H&M

Sprakk allerede 11. januar

For venninnen Bente startet det med et overmodig erklæring på nyttårsfesten.

– Jeg var skikkelig kjepphøy, og meddelte at jeg ikke skulle kjøpe så mye som en sokk i 2013.

Men til tross for nullambisjonen for januarsalget, sprakk hun så det smalt 11. januar.

– Det ble noen klesplagg, ja, smiler hun litt angrende, og viser fram kjolen hun falt pladask for.

Men selv om hun sprakk, går hun på igjen med nytt mot.

– Det viktigste er å være bevisst på forbruket sitt. De fleste har for mye av både klær og ting. Man rekker ikke å få et forhold til ting og glede seg over det man har, sier hun.

Nå skal hun bli flinkere til å handle brukte klær og strikke selv.

– Da vil både lommeboka og miljøet juble, sier Bente Halvorsen.

Sønnen flau over Fretex-mamma

Venninnen Anne kjøper allerede storparten av klærne sine på Fretex og andre bruktbutikker. Til sin 17-årige sønns store fortvilelse.

– Han synes det er flaut at mamma går rundt i loppis-klær. Jeg håper han etter hvert skjønner hvorfor, sier Anne.

Det er ikke bare klær hun skal kjøpe mindre av i det nye året. Familien planlegger å flytte til en mindre bolig.

– Dermed må vi kvitte oss med masse ting. Og i alle fall ikke kjøpe nye. Det gir en god følelse.

– Folk er «klokere» enn økonomene

Det finnes ikke noen god forklaring på hvorfor så mange tenker som Bente, Anne og Snorre. Selv økonomene kaller handelsnedgangen et mysterium.

– Lønningene øker, renta og arbeidsledigheten er lav. Ingenting er mer naturlig enn at vi skulle bruke mer penger, sier Tor Wallin Andreassen som er professor i markedsføring.

Hans teori er at folk ser lenger fram enn økonomene.

– Følger du logikken til økonomene, lever vi i en festrus. Men jeg tror at husholdningene tar innover seg det som skjer i Europa. Folk begynner å forberede seg på en kald vinternatt, og bygger opp en buffer. Vi ser også at spareraten er på vei oppover. Dette er sunt bondevett, sier professoren.

Norge avhengig av vekst

Dersom du og jeg kjøper litt færre klesplagg, går sjeldnere på Ikea og utsetter bilkjøpet også i 2013, vil det merkes. Produksjon og salg av varene vi kjøper er viktige drivere i norsk og internasjonalt arbeidsliv.

– Norge er helt avhengig av et visst nivå på konsumet for å holde økonomien gående, sier Wallin Andreassen.

Dersom Wallin Andreassen titter inn i krystallkula, og tenker «worst case scenario» ser det stygt ut.

– Dersom forbruket går kraftig ned, vil det gå ut over industribedriftene og vareleverandørene.

Disse må si opp folk og bygge ned produksjonskapasiteten for å tilpasse seg en lavere etterspørsel.

– Folk blir rammet, og det oppstår usikkerhet rundt norske arbeidsplasser.

Det er ikke slik at vi plutselig vil stå overfor massearbeidsledighet og ukontrollerte tilstander. Men frykt er ikke noe økonomene spøker med.

– Dersom stadig flere får et mer pessimistisk framtidssyn, vil osteklokken Norge slå sprekker. Da snakker vi store problem for alle andre deler av økonomien. Økonomisk utrygghet har en selvforsterkende effekt, sier Wallin Andreassen.

Vil løse mysteriet

Seniorrådgiver Ola Gaute Aas Askheim i markedsanalysebyrået Opinion vil til bunns i hvorfor nordmenn shoppet mindre siste halvdel av 2012.

– Det er ingen som har spurt norske forbrukere hvorfor de holder på lommeboka akkurat nå. Vi synes dette er så interessant at vi er nødt å finne ut av det.

Askheim og andre økonomer klør seg i hodet over at den såkalte forventningsindikatoren for første gang har tatt feil. Indikatoren viser nemlig at nordmenn har et positivt framtidssyn og at de selv forventer å bruke mer penger i 2013.

Indikatoren har historisk sett hatt en veldig god forklaringskraft, og Opinion har hittil stolt 100 prosent på den. Men nå foregår det altså noe som er vanskelig å forklare.

– Dette er første gang vi opplever at kartet og terrenget ikke stemmer overens, sier Aas Askheim.

Også i hans omgangskrets er mange i ferd med å endre kjøpevanene sine.

– Som 50-åring befinner jeg med i en aldersgruppe hvor erkjennelsen av at vi har for mye slår inn. Samtidig sitter jeg med en følelse av at både mine yngre og eldre kolleger synes det er viktigere å kvitte seg med ting enn å kjøpe nye.

Spa og vaskehjelp

Heller ikke senioranalytiker Kathrine Godding Boye i Nordea har noen god forklaring på handelsnedgangen.

– Det er uforståelig. Dersom dette vedvarer, er det grunn for bekymring rundt om på norske kjøpesentre. Imidlertid ser vi at nordmenn bruker mer penger på utenlandsreiser, trening, spa, kjøp av hjelp til rengjøring, oppussing og andre tjenester, sier hun til NRK.no.

– Nedtynget av gjeld

Makroøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror nordmenns enorme gjeldsbyrde er en del av forklaringen på at norske butikker har opplevd en svak høst.

– Vi sparer mer, betaler ned gjeld og vrir forbruket over på tjenester. Det går ut over varehandelen, sier hun til NRK.no.

I en fersk rapport som hun sammen med kollega Kyrre Aamdal i DNB Markets har forfattet, skriver hun at vinden kan være i ferd med å snu for annerledeslandet Norge.

– To viktige vekstdrivere som olje- og boliginvesteringene, vil trolig miste betydning i løpet av de neste årene, sier hun.

– Et spørsmål om samvittighet

På Nord-Norges største kjøpesenter gjør Snorre Våge Ellefsen, Bente Halvorsen og Anne Nygård seg klar til dra hjem – uten en eneste handlepose i hånden.

– Jeg er egentlig ikke så overrasket over trenden. Det er en naturlig utvikling. Det er bra det kommer motkrefter til kjøpegalskapen. Jeg håper kjøpestopptrenden biter seg fast, sier Ellefsen.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er prisene på klær og skotøy i Norge halvert i tidsrommet mellom 1999 og 2012. På 50-tallet brukte nordmenn 15 prosent av inntektene sine på klær, mens i dag utgjør klesutgifter bare rundt 4 prosent, viser statistikken.

– De store internasjonale kleskjedene får klærne sine sydd i lavkostland. Når klærne blir billigere, kjøper vi også mer. For meg er dette et verdispørsmål. Jeg trenger ikke billigklær som er produsert av folk i Bangladesh som blir låst inne i fabrikker og tjener tre kroner i timen. Jeg har råd til å la være, sier Anne Nygård.