10. mai er Verdens trekkfugldag, som FN står bak.
En dag til glede for trekkfuglene som vender tilbake etter vinteren, men også for å minne oss på hvilken betydning fuglene har for oss mennesker – og hvilke utfordringer flere arter nå står overfor.
Mariken Kjøhl-Røsand, som også er fylkeskoordinator ved Forum for Natur og Friluftsliv, håper trenden med bestandsnedgang vil snu.
Foto: Runa Bergby– De kommer fra blant annet Afrika i sin flotteste fjærdrakt, synger og bærer bud om lysere og bedre tider. Fuglene er forbundet med glede og optimisme over at det blir vår, sier Kjetil Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
En annen person som er over gjennomsnittet interessert i fugl er hobbyornitolog Mariken Kjøhl Røsand.
Også hun gleder seg over årstiden.
– Fuglene betyr mye for mange av oss, og har positiv effekt på velvære vår mentale helse. Selv er jeg glad i friluftsliv, og ute på tur trekker alltid fuglesang opplevelsen opp.
Tilbakegang
Men fuglene synger ikke like mye som før. Mange opplever en tausere vår enn tidligere. Solbakken har selv merket at ting har endret seg.
– Fuglene er gode indikatorer på hvordan det ligger an i naturen generelt, sier generalsekretær Kjetil Solbakken i Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
Foto: Norsk Ornitologisk Forening– Absolutt. Vi som teller og overvåker bestandene ser at det er vesentlig færre fugler som kommer nå enn før. For mange av de kjente og kjære artene er situasjonen ganske alvorlig.
Vipe for eksempel. En kjent og for mange kjær fugl i kulturlandskapet har gått tilbake med 75–80 prosent over en 15–20 års periode, forklarer generalsekretæren i NOF.
– At tre-firedeler av en art forsvinner over så kort tid er katastrofe, og det kan godt være at den blir utryddet over den neste 20-års perioden. Storspove, sanglerke – vanlige fugler i kulturlandskapet er andre eksempler som har hatt massiv tilbakegang.
16 av 28 arter på rødlista
Sjøfugl er en annen side av historien.
Bare i tiårsperioden det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl har vart, har det vært en tilbakegang på 30 prosent i hekkebestandene på det norske fastlandet.
Hele 16 av de 28 marine sjøfuglarter som oppholder seg i norske farvann i løpet av året er på den norske rødlista. Lomvien er kritisk truet og krykkja er sterkt truet, ifølge Miljøstatus.no.
Menneskelig påvirkning
Fremdeles finnes arter med stabile og gode bestander, noen går også fram. Men det store bildet er at utviklingen ikke har vært til det positive.
Det må vi mennesker bære mye av ansvaret for, mener Solbakken.
– Arealendringer, nedbygging av våtmarker og avskoging kan ha ganske irreversible og permanente påvirkninger på bestandene.
Solbakken oppfordrer flest mulig til å komme seg ut på Verdens trekkfugldag og glede seg over fuglelivet.
For i fremtiden kan det bli mye stillere.
