Hopp til innhold

Har du kredittkort i jobben kan du få mindre lån

Kredittkort du bruker i både privat- og jobbsammenheng kan redusere dine lånemuligheter dersom du skal ta opp lån. – Alle bør ta en gjennomgang og vurdere hvor mange og hvilke kredittkort de egentlig trenger, råder Finans Norge.

LÅNELYSTEN: Éin av fem unge meiner det er greitt å ta opp lån for å støtte forbruket sitt.

Har du egentlig kontroll på hvor mange kredittkort som står oppført i ditt navn og hva kredittrammen er på det? Det bør du sjekke ut hvis du ønsker å ta opp lån i fremtiden.

Foto: Pål Solheimsnes

Mange bedrifter har ansattordninger der reiser, drivstoff og mat dekkes gjennom et kredittkort, for deretter å gjøres opp av arbeidsgiver. Dette kortet kan fra neste år bli en hodepine for mange som skal ta opp boliglån eller andre private lån.

I tillegg til de kredittrammene man måtte ha på privat kredittkort og usikrede lån, vil også jobbkredittkort med personlig ansvar bli en del av regnestykket.

– En utfordring da er at kredittrammene på disse kortene ofte er høyere enn på private kredittkort, og slik vil kunne redusere utslaget i gjeldsregisteret tilsvarende høyere, sier administrerende direktør Ådne Skjelstad i refinansieringselskapet Lendo.

I høst sendte Finanstilsynet ut et utkast til en ny forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Det er følgende passasje i denne som gjør at kredittrammen og rammen for lån kan bli styrende for folks betalingsevne ved søknad om nye lån:

I løpet av det neste halvåret vil kredittsjekk ved behandling av lånesøknader også inkludere informasjon om benyttet kreditt, og potensiell kreditt man kan benytte seg av. Det vil være opp til låneutstedere om de tar stilling til dette.

114 milliarder i forbruksgjeld

Nordmenn har 114 milliarder kroner i forbruksgjeld, noe som bekymrer myndighetene.

Det nye registeret skal gi bankene en mer detaljert oversikt over folks privatøkonomi. Målet er å hindre at noen pådrar seg mer gjeld enn de klarer å betale tilbake.

I dag er det nemlig slik at banken ikke kan se hvor mye du har i kredittkortgjeld eller forbrukslån. Det gjør at banken i god tro kan gi allerede gjeldstyngede personer, mer i lån.

Med det nye registeret kan de som skal låne ut penger, sjekke hvor mye forbrukslån vedkommende egentlig har.

Men det er noen haker med det nye registeret.

Tar med gjeld du kan

Det som overrasker mange, også Finanstilsynet selv, ifølge VG som først omtalte saken, er at også ubrukt kreditt kan bli regnet som gjeld. Rett og slett fordi dette er gjeld du kan finne på å pådra deg i fremtiden.

Det er dårlig nytt for dem som har flere kredittkort. Dersom du sitter med fire kort, og hvert kort har en kredittgrense på 50.000 kroner, kan du få 200.000 kroner mindre i lån neste år.

Dersom dette kortet er ditt personlige ansvar, kan kredittrammen du har i kortet bli med i regnestykket.

– En del ansatte er avhengige av å kunne betale med et kredittkort hvis de har store utlegg i forbindelse med jobb. Da er det klart at det kan være utfordring at denne kredittkortrammen spiser opp av din mulighet til å ta opp gjeld. Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge

Fåne tror mange blir overrasket hvis de tar en gjennomgang.

– Det kan være at man sitter med en langt høyere kredittramme enn man var klar over.

Jan Erik Fåne i Finans Norge

Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, råder alt til å sjekke kredittkortene sine.

Foto: Sarah Pierstorff / NRK

– Det du har i kredittkortramme kan du jo bruke når som helst. Hvis en person får et lån, men så plutselig går ut og bruker 400.000 på fire kredittkort han har, så har jo vedkommende et lån som er mye høyere enn først antatt.

– Derfor er det viktig å ha kredittrammene inne i gjeldsregisteret, sier Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, som er en av organisasjonene som jobber med å utarbeide systemet.

Han oppfordrer alle til å ta kikk på hvilke kredittkort de har, for å unngå at de får mindre lån enn de egentlig kan få.

– Alle bør ta en gjennomgang og vurdere hvor mange og hvilke kredittkort de egentlig trenger.