Har du barn som «gamer» mye? Her er tipsene til deg som forelder

– Hei Torgrim! Har du gjort leksene dine?

Mamma Margit Langseth står i trappa ned til kjellerstua. Sønnen Torgrim er midt i en runde Fortnite, men kaster et raskt blikk opp. Et raskt «ja da!», før fokuset rettes mot skjermen igjen.

– Det er bra. Du får ikke spille før du har gjort leksene dine, vet du.

En ganske hverdagslig situasjon som de fleste foreldre nok kjenner seg igjen i. I alle fall de som har barn i alderen 9 til 16.

Torgrim spiller Fortnite, som er det siste innen gaming. Mange barn bruker mye tid på å spille dette spillet akkurat nå. Foreldre er usikre på hvor grensen går. Hvor mye tid er for mye tid?

Mor Margit Langseth og far Terje Hofstad kjenner seg igjen i problemstillingen.

– Vi prøver å unngå at det blir så mye skjermbruk tett opp mot leggetid. Så etter klokka 20 skal TV-en slås av, sier Margit.

– Det kan bli mye spilling i perioder. Da er det om å gjøre å bli enige om noen rammer. I vår familie har det gått greit. Vi er på hytteturer, familieturer og så videre.

Adferden det viktigste

Psykologspesialist Svein Øverland ber foreldre ikke være så opptatte av hvor mye tid barna bruker foran skjermen, men heller på hvorvidt adferden endrer seg negativt.

Slutter barnet for eksempel å spise sammen med resten av familien og blir amper og hissig, kan det være signaler på at det er på tide å stramme inn.

– Går det ut over livet for øvrig, at man prioriterer ned de fysiske vennene, slutter i fotball og ikke legger seg om natten, så bør man sette foten ned.

– Men det er adferden, og endringer i adferden, som foreldre bør være opptatte av. Ikke nødvendigvis innholdet i spillet.

Om man vil sette noen tidsbegrensninger, kan et veiledende råd være tre timer for en 12-åring. For de litt eldre sier man at fem timer er mer enn nok, forteller Øverland.

– Et annet godt råd kan være å spille sammen med barna. Dataspill er egentlig lek, og det å spille sammen som familie kan ha veldig positive effekter.

– Selv har jeg hatt gode erfaringer av å spille sammen med dattera mi, akkurat som jeg selv spilte fotball, sier Øverland.

Aldersgrensa kan fravikes

Skytespillet Fortnite har en mer tegneserieaktig grafikk, og er mindre realistisk enn beslektede PlayerUnknown's Battlegrounds.

Rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnesen i Barnevakten forteller at aldersgrensa på spill i utgangspunktet bør overholdes, men bemerker at den er veiledende.

– Det er klart, den sosiale greia er også et avgjørende element. Noen spør oss: Hva er verst: At sønnen min er helt utenfor sosialt, eller at han blir utsatt for litt medievold?

– Alle de andre i klassen har Fortnite, og du vil gjerne være med. Da må foreldre gjøre en vurdering på om det er greit likevel.

Barn er forskjellig, og det er til syvende og sist opp til deg som forelder å vurdere innholdet i spillet opp mot barnets modenhet.

Hun mener det kan være lurt for foreldre å alliere seg litt. At man i foreldregruppa er enige om noen kjøreregler. For eksempel spillefri dag tirsdag og torsdag.

Da unngår man det sosiale presset som kan oppstå, fordi «alle de andre» spiller.

– Mange foreldre er dessuten glade for at spill som Fortnite og Overwatch har kommet som alternative actionspill. Det blir mindre trykk på 16- og 18-årsspillene, som er mer realistiske og som har mer dreping, vold og skyting.

Viktig å følge med

Det som er avgjørende er at du som forelder kjenner barnet ditt, følger godt med, er interessert i hva de gjør og sjekker ut om barnet ditt tåler ulike spill.

Det mener Gaute Godager. Han er en norsk videospillutvikler, gründer og tidligere direktør av Funcom. Han er i tillegg utdannet som psykolog.

– Kan barn bli mer voldelige, eller utagerende, over å spille skytespill?

– Nei. Rett etter de slutter å spille, kan barn etterape det spilte, slik de etteraper det de så på TV og så videre. Men det er andre ting som avgjør om et menneske ikke skjønner forskjell på rett og galt, sier han.

PR-rådgiver Nick Chester i Epic Games skriver i en e-post til NRK at de oppfordrer foreldre til å gjøre veloverveide beslutninger rundt hvilke spill man lar barna spille.