Ikke brukt mindre salt på veiene på 10 år – men gleden kan bli kortvarig

Totalt ble det brukt 82.000 tonn salt på riksvegene i fjor.

Det er en nedgang på 14 prosent fra året før.

– Vi er fornøyde med en utvikling hvor saltbruken reduseres, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

– Hva er årsaken?

– I all hovedsak været.

Unormal vinter

Det er imidlertid ikke alle landsdeler som har fått mindre salt på veiene. Mens bruken ble mindre i vest, midt og nord økte bruken i sør og øst.

Vegvesenets tall viser at det brukes desidert mest salt på Østlandet:

I region nord er saltbruken omtrent halvert sist vinter, sammenlignet med vintersesongen før.

– Hvorfor lyktes dere ikke like godt i region øst og sør?

– Vinteren for to år siden var uvanlig krevende i nord, så det er naturlig at nedgangen har vært ekstra stor her. Det er viktig å se på utviklingen over tid, og da ser vi også en nedgang i sør og øst, sier Laksforsmo i en e-post til NRK.

Det som kjennetegner disse områdene er at det er mye motorveg med stor trafikk og høy hastighet, hvor vi har krav om bar veg, skriver han videre.

– Da er salt eneste metode for å holde ishinna unna.

Laksforsmo understreker at været til sjuende og sist avgjør hvor mye salt som brukes.

– Er det mange perioder med temperatur over og under null grader brukes det mer salt.

Slike perioder har det vært mer av utover 2000-tallet på grunn av klimaendringer.

– Når det veksler rundt null og vi har væromslag, bruker vi salt for å hindre tilfrysing av veier som er våte og for å hindre rimfrost, sier Laksforsmo og legger til:

– Det er fornuftig, men det øker bruken av salt.

Kald og tørr vinter betyr altså mindre salt.

Klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt sier vi ikke kan forvente det samme i årene fremover.

– Det vi så i fjor var det motsatte av det vi forventer. Vintermånedene er blitt to grader varmere og det er mer nedbør.

Gir salt skylda for ulykker

Laksforsmo presiserer at det ikke bare er været som påvirker hvor mye salt som brukes.

Entreprenørene får ikke lenger betalt per tonn sand og salt som strøs – noe som har påvirket bruken.

– En endring av oppgjørsform til godtgjøring per minutt er et viktig tiltak for å kunne oppnå et mer optimalt saltforbruk, sier Laksforsmo.

Johnny Gulbrandsen i Nordland Frp sier det er en god start, men vil fortsatt ha drastisk mye mindre salt på veiene.

– Jeg mener vi fortsatt salter for mye, og jeg tror ikke saltingen har gjort at vi har unngått dødsfall. Kanskje farlig å si, men jeg mener det, sier han til NRK.

Statens vegvesen har som mål å få ned bruken av salt på grunn av miljø, men også for å redusere kostnadene i forbindelse med rustskader på infrastruktur og kjøretøy.

Dette drar også Gulbrandsen frem som et viktig argument for å salte enda mindre.

– Bilene ruster opp bare vi begynner å salte. Vi er 2022 og det må finnes andre måter å gjøre veiene trafikksikre.

Mer varm sand

Bruk av mer varm sand, eller «fastsand», har også gjort det totale forbruket av salt mindre da tiltakene varer lenger.

Og mest sand brukes det i nord.

– At det brukes mest sand i nord, er naturlig fordi det er mye veg og mye vinter i nord, og få steder der vegen skal holdes bar. Der det er mulig bruker vi fastsand (varm sand), som gjør strøtiltakene mer langvarige.

Gulbrandsen i Frp mener det er på tide at saltbruken går ned.

– Dette har jeg snakket om i flere år. Det må gjøres noe for å få ned bruken. Når bremseskiver og fjærer knekker kan det bli farlig.

– Mener du vi bør kutte saltbruken helt?

– Jeg skal ikke si null salt. Er det speilhålke kan salt være eneste mulighet, og da bør det vurderes, svarer Gulbrandsen.

– Men når snø og salt blandes blir det slaps. Det mener jeg vi bør slutte med.

• Les også: Veisaltingen doblet - ny teknologi skal snu trenden