Hopp til innhold

Håper å løse jordskjelv-mysterium

Forskerne jobber med flere teorier om hvorfor kyststrekningen på Helgeland er så utsatt for jordskjelv og hvorfor et av øyrikene der siger til havs. Til neste år foreligger trolig svarene.

Berg i Sømna på Helgeland

Kysten av Nordland, nordover til Lofoten, har størst hyppighet av slike skjelv statistisk sett. Her ser vi bilde fra Berg på Sømna.

Foto: Even Thorbergsen / Wikimedia Commons

Jordskjelvaktiviteten i Nordland er høy etter norske standarder, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). Torsdag ble kysten av Helgeland på nytt rammet av et jordskjelv som lokalbefolkningen kunne føle tydelig. NGU jobber med flere teorier om hvorfor kystrekningen mellom Helgeland og Steigen er så utsatt.

Mulig sammenheng mellom jordskjelv og øyer som flytter seg

– Det er muligens en sammenheng mellom jordskjelvene og GPS-undersøkelser som viser at øyriket utenfor Rana siger lengre ut på havet, sier Odleiv Olesen, leder i sokkelgeofysikk ved Norges geologiske undersøkelse.

Siden 2013 har han og kollegaer ved NGU, NORSAR, NORUT, Oljedirektoratet, Statens kartverk og universitetene i Bergen og Luleå forsket på aktiviteten i jordskorpa utenfor Helgeland. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og ti oljeselskap.

– Her er det store bergspenninger, som resulterer i jordskjelv. Det er flere faktorer som virker sammen i Nordland. Spesielt de store fjellene ute ved kysten. Det som skiller Helgeland og Salten med Lofoten og Vesterålen, er at her fortsetter fjellene inn i Sverige. Bare i form av tyngden dannes det store bergspenninger i strekningen Lurøy-Steigen, sier Olesen.

Disse spenningen gir jordskjelv ved jevne mellomrom.

Øyer i bevegelse

HELGELANDSKYSTEN: Dette er et av områdene i Norge hvor det er sterkest aktivitet i bergrunnen. Kartet viser hvilken retning de ulike øyene beveger seg i.

Foto: NGU

– Et spørsmål om tid

Odleiv Olesen

Odleiv Olesen, Odleiv Olesen, leder i sokkelgeofysikk ved Norges geologiske undersøkelse, sier det er flere faktorer i Nordland som resulterer i jordskjelv.

Foto: Norges geologiske undersøkelser

I løpet av en enkelt uke har det tidligere blitt registrert opp til seks jordskjelv i Rana, men ingen har vært like kraftig som det i 1819.

– Det største skjelvet i Skandinavia i historisk tid skjedde i Rana 1819. Det var nesten like sterkt som de kraftige skjelvene som de senere år har rammet Italia.

Også i senere tid har jordskjelvaktiviteten vært høy. Nå frykter forskerne at et stort jordskjelv igjen kan oppstå.

– Det er bare et spørsmål om tid.

Ulike teorier

For tiden pågår det et prosjekt hvor forskere gjennomfører en detaljert kartlegging av jordskjelvaktiviteten i Nordland. Blant annet er det satt ut en rekke målestasjoner. Data, som blir samlet inn fram til i sommer, skal forhåpentligvis gi svar på hvordan undergrunnen i Nordland faktisk beveger seg.

Selv om det foreløpig ikke finnes noen konkrete svar på hvorfor strekningen på Helgelandskysten og opp til Steigen er så utsatt, har NGU flere teorier om hvorfor skjelvene oppstår (se faktaboks under).

Forskerne er i gang med å simulere de ulike prosessene i en datamaskin og beregne hvilke som forårsaker spenninger, deformasjoner og temperaturer i berggrunnen som ligner mest på de som vi observerer.

Olesen, som er leder i NEONOR2 prosjektet, har store forhåpninger om at forskerne kan fortelle hvilke av disse bidragene som er viktigste årsak til jordskjelvaktiviteten i Nordland, når prosjektet avsluttes i løpet av 2017.