NRK Meny
Normal

Håper å finne «mystisk planet» i 2017

Vi har lagt bak oss et historisk år. Og 2017 kan bli minst like spennende, tror eksperter, som mener vi har «uhyre interessante oppdagelser» i vente.

Planet ni

En illustrasjon av hvordan Solsystemets niende planet kan se ut.

Foto: R. Hurt / Ap

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og forfatter Anne Mette Sanne driver nettstedet Astroevents.no, hvor de formidler informasjon og nyheter knyttet til forhold i verdensrommet.

Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes

Astrofysiker Knut Jørgen Røed og science fiction-forfatter og vitenformidler Anne Mette Sannes tror vi kan forvente at det blir gjort «uventede, men uhyre interessante oppdagelser» i 2017.

Foto: Privat

– Trolig vil året 2016 bli omtalt av mennesker i millioner av år. Det ble gjort flere spektakulære, epokegjørende og historiske oppdagelser innenfor astronomien, skriver de i en artikkel, og viser til flere sensasjonelle funn (se faktaboks).

NRK har spurt Ødegaard og Sannes samt Jan-Erik Ovaldsen – mannen bak Himmelkalenderen.com – om det er noe å glede seg til i 2017.

Svaret er ja!

Også året som ligger foran oss kan bli ekstremt spennende. Både med tanke på himmelfenomener og potensialet for nye oppdagelser i rommet:

1. Finner vi en ny planet i år?

SPACE-PLANET/ Professor of Planetary Astronomy Mike Brown speaks in front of a computer simulation of the probable orbit of Planet Nine at the California Institute of Technology in Pasadena, California

Forskerne tror en 9. planet i Solsystemet har en masse på rundt 10 ganger Jordens, og at den bruker et sted mellom 10.000 og 20.000 år på en runde rundt Solen.

Foto: MARIO ANZUONI / Reuters

Sannes og Ødegaard er spent på om 2017 blir året vi oppdager en ny planet i Solsystemet. Forskerne Mike Brown og Konstantin Batygin er sikre på at det finnes en uoppdaget planet, og at vi vil klare å lokalisere den innen fem år (se mer informasjon i faktaboks).

Vi er ekstremt spent om om 2017 blir året vi oppdager en ny planet i Solsystemet.

Å oppdage en niende planet i Solsystemet vil være en epokegjørende og historisk oppdagelse. Det vil være den første planeten som blir oppdaget siden Neptun ble funnet i 1845.

– Planet 9 antas å være en såkalt «super-jord» og dermed en type planet vi hittil ikke har funnet i vårt eget Solsystem. Oppdagelsen vil gi svært interessant og viktig kunnskap forholdene i de uutforskede ytre delene av Solsystemet og om Solsystemets tidligste faser og senere utvikling.

– En planet omgitt av et teppe av mystikk per nå?

– I høyeste grad! Mange forskere diskuterer hvordan planeten havnet der den er – er den fanget inn fra et annet, nærpasserende solsystem, er det en frittflygende planet som har blitt fanget inn, eller har «Planet 9» oppstått mye lenger inn i vårt eget solsystem og så blitt slynget helt ut dit den nå befinner seg?

2. Ny kunnskap om planeter rundt andre stjerner

Romobservatoriet TESS skal lete etter exoplaneter

Romobservatoriet TESS skal lete etter exoplaneter.

Foto: TESS team

Videre knyttes spenning til letingen etter og utforskningen av exoplaneter. Dette er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen.

«Det vil garantert blir gjort interessante funn av exoplaneter, og vi kommer til å få vite mer om Proxima b», skriver Ødegaard og Sannes.

– Oppdagelsen av Proxima b rundt vår nærmeste nabostjerne var et fantastisk eksempel på en uventet oppdagelse i 2016. Planeten befinner seg 4,2 lysår fra Jorden og er perfekt plassert i beboelig sone rundt stjernen. Forskning tyder på at planeten kan ha store hav.

Både NASA og ESA skal i år sende ut hvert sitt romobservatorium for å overvåke flere enn 200.000 av de mest lyssterke stjernene som befinner seg nærmest Jorden, på jakt etter exoplaneter samt for å undersøke allerede kjente exoplaneter rundt relativt nære stjerner. Dette vil kunne gi oss ny og spennende kunnskap om planeter rundt andre stjerner.

– Kan vi komme til å oppdage flere potensielt beboelige planeter i år?

– I 2016 ble Proxima b oppdaget, og også i 2017 kan vi forvente mange svært interessante oppdagelser. Men det mest interessante kommer i 2018 og senere ved hjelp av observatoriene som blir sendt opp i desember i år.

3. Slutten for et langt og vellykket romprosjekt

Saturnmånen Dione sett frå Cassini.

Saturnmånen Dione sett fra Cassini.

Foto: NASA/JPL/Space Science Institute

Romsonden Cassini har gått i bane rundt Saturn siden 2004, og i september avsluttes prosjektet da sonden med vilje styres inn i Saturns atmosfære.

I månedene før dette vil Cassini passere mellom Saturn-atmosfærens øvre lag og de innerste ringene, noe som vil muliggjøre unike observasjoner av planeten, ringene og månen Titan.

– Det ligger an til en spektakulær slutt på et langt, produktivt og særdeles vellykket romprosjekt, forteller Jan-Erik Ovaldsen, som drifter Himmelkalenderen.com.

4. Skyter opp sitt første romteleskop

China's Chang'e 5 Lunar Probe Set For Mineral Mission

Kunstnerisk gjengivelse av Kinas Chang'e 5.

Foto: China Daily

Også Kina har et ambisiøst romprogram, og i år planlegger landet blant annet å skyte opp sitt første romteleskop. Et teleskop som observerer på røntgenbølgelengder.

I tillegg sender landet opp sonden Chang'e 5, som skal lande på Månen og deretter bringe to kilogram materiale tilbake til Jorda for nærmere analyser.

– Jeg ser også fram til Juno-sondens videre utforskning av gasskjempen Jupiter, sier Ovaldsen.

5. Ta fram teleskopet!

Cassini

Cassini på vei rundt Saturn.

Foto: AP

Saturn med sitt vakre ringsystem er spennende å observere i et amatørteleskop.

– Ringenes helning varierer – i 2009 så vi ringene rett fra kanten, mens de i 2017 åpner seg maksimalt opp fra nordsiden, og framstår derfor ekstra flotte, forteller Ovaldsen.

For tiden står Saturn dessverre svært lavt på himmelen og er bare observerbar fra Sør-Norge. Nå først på året kan man fra den sørligste landsdelen se ringplaneten meget lavt i sørøst og sør før soloppgang.

6. Flott sammenstilling mellom planeter

Samstilling av planeter

Bildet viser situasjonen rundt klokken 18 den 31. januar.

Foto: Ovaldsen, himmelkalenderen.com

Vi har hatt et par flotte samstillinger mellom planeter og månen i januar. I begynnelsen av måneden hadde vi for eksempel en flott samstilling mellom Mars, Neptun, Månen og Venus. Og det er flere i vente:

  • På morgenen 19. januar får vi for eksempel se Månen og Jupiter stå tett sammen på sydhimmelen. Dette er også datoen da Merkur er lengst fra Solen på himmelen.
  • 7. april står Jupiter i motstilling til Solen og har maksimal lysstyrke.
  • 13. november flott sammenstilling mellom Venus og Jupiter.

Jan-Erik Ovaldsen forteller at vi har en godbit i vente i slutten av måneden, det vil si den 31. januar.

– Etter solnedgang kan man se måneskalken og våre to naboplaneter, nemlig lyssterke Venus og rødlige Mars, nær hverandre på vesthimmelen.

7. Dette kan vi vente oss av Månen

Månen foran jordkloden

Vi vil få to penumbrale måneformørkelser i år.

Foto: NASA

11. februar blir det en halvskyggeformørkelse av Månen fra klokken 23.34 til 03.53. Formørkelsen blir størst klokken 01.44. Vi vil kunne ane at Månen blir litt mindre lyssterk og får en noe gråere farge.

7. august ventes siste del av en partiell måneformørkelse som vil bli litt synlig i Norge.

Og den 3. desember får vi den eneste superfullmånen i 2017. Da er Månen spesielt nær Jorden, og fullmånen vil derfor virke litt større og mer lyssterk enn vanlig.

8. Får vi noen solformørkelser?

Total solformørkelse

USA får en total solformørkelse i august. Her fra Svalbard, Mars 2015.

Foto: Bernt Olsen / NRK

Det er ingen spektakulære formørkelser som er synlige fra Norge i år. Det blir en eksepsjonelt liten delvis solformørkelse 21. august sørvest i landet.

Men i USA blir denne total.

Hadde jeg bodd i USA, ville den totale solformørkelsen i august vært et udiskutabelt høydepunkt.

Jan-Erik Ovaldsen

– Det er verdt å merke seg denne datoen hvis man har planer om å reise til USA på sensommeren. 26. februar inntreffer for øvrig en vakker ringformet solformørkelse, men den er dessverre ikke synlig fra vår del av verden, sier Jan-Erik Ovaldsen.

Den 11. august 2018 får vi for øvrig en betydelig større delvis formørkelse i Norge.

9. Meteorsverm gir fantastisk skue

Geminidene over Saltdal

Geminidene over Saltdal.

Foto: Silja Akselsen

Månen forpurrer ofte synligheten av meteorsvermer. Det skjer nok også 12.–13. august, når Perseide-meteorene når sitt årlige maksimum. Men det er såpass mange lyssterke meteorer at vi likevel vil få en flott opplevelse, sier Ødegaard og Sannes.

Men Leonidene og Geminidene i henholdsvis november og desember vil i år ikke forstyrres av månelys. Spesielt sistnevnte kan gi et fint skue for tålmodige himmeltittere, bemerker Jan-Erik Ovaldsen.

På morgenkvisten 13.–14. desember, når Geminidene når sitt maksimum, kan vi i tillegg oppleve en fin samstilling mellom Månen, Mars og Jupiter.