NRK Meny
Normal

Håper å berge de «siste sykdomsfrie biene»

Mens bier i andre deler av verden sliter med sykdom, drives birøkten i Nord-Norge enn så lenge med det som beskrives som «verdens friskeste bier».

Bier

Sist vinter tapte birøkterne i Norge 6000 bifolk, noe som utgjør en tapt honningproduksjon på 180 tonn. Spesielt i nord må birøkterne i større grad beherske utfordringene knyttet til overvintring.

Foto: Tormod Rossavik / colourbox.com

Biene i Nord-Norge og nordlige deler av Nord-Trøndelag beskrives som verdens friskeste. Men nå er birøkten i nord inne i en kritisk situasjon, ifølge Fylkesmannen i Nordland.

Kitty Lise Vassdal

Kitty Lise Vassdal forteller om en økt interesse for birøkt de siste par årene. Men mangel på bier gjør det vanskelig får nybegynnere å starte opp.

Foto: Privat

Siden 90-tallet har antallet birøktere i nord blitt halvert fra cirka 220 birøktere – da aktiviteten var på topp -, til om lag 110 i dag.

I tillegg har det blitt vanskeligere å produsere nye bifolk (et samfunn av bier som bor sammen i en kube) og dronninger, etter at grensa for flytting av bier ble forskjøvet fra Dovrefjell til midt i Nord-Trøndelag for å unngå spredning av den fryktede varroamidden, som utgjør en stor trussel for birøkten på verdensbasis.

– Den største utfordringa nå er å produsere nok dronninger og bifolk, etter at vi med skrekk så at sperrelinja ble flyttet lenger nord. Lykkes vi ikke med dette, så vil vi risikere at birøkten i nord forsvinner av seg selv, sier Kitty Lise Vassdal i Nordland birøkterlag.

Viktig prosjekt

Vassdal leder et prosjekt som skal sørge for at birøkten i Nord-Norge fortsatt har en fremtid. Målsettingen er at birøkt nord for sperrelinja blir selvgående med tanke på produksjon av nye bifolk og dronninger, slik at man klarer å berge det som av birøkterlaget beskrives som «de siste sykdomsfrie biene».

Pollinering

Ifølge tilsagnsbrevet truer varroamidden den globale biebestanden, samtidig som en-tredel av verdens matvareproduksjon er avhengig av pollinerende insekter.

Foto: Åsta Urdal / nrk

Prosjektet har fått 250.000 i støtte gjennom en tilskuddsordning for utvikling av såkalt arktisk landbruk (se faktaboks), og fokuserer på å blant annet øke kompetansen til birøktere i nord, slik at de blir bedre rustet til å beherske de helt spesielle driftsutfordringene som blant annet følger av et tøffere klima og en kortere sesong.

Prosjektperioden er forlenget til september 2017 for å kunne drive aktiviteter også i sesongen 2016. Underdirektør Marianne Vileid Uleberg ved Fylkesmannen i Troms beskriver prosjektet som viktig i et både lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.

– En større produksjon av friske nordnorske bier kan bidra til å styrke og sikre birøkt og pollinering av viktige landbruksprodukter verden over, skriver hun i en e-post.

Flere aktiviteter

Birøkterlaget har gjennomført flere aktiviteter de siste årene for å komme utfordringene i møte. I år har det blitt avholdt både kurs og fagdager i hele Nord-Norge.

Vassdal håper nå at man klarer å få til samarbeidende grupperinger, der birøktere som bor i nærheten av hverandre samarbeider om gode rammer for fremtidens birøkt.

– Når vi startet på 90-tallet var kanskje motivasjonen å tjene penger. Nå må vi ikke tenke så mye honning, men heller ha fokus på å få frem sterke bifolk, sier hun.

Vi håper vi i det lengste klarer å drive birøkt med verdens friskeste bier.

Kitty Lise Vassdal / Nordland birøkterlag