NRK Meny
Normal

Ber Hurtigruten rydde opp i avtalen med staten

Staten og Hurtigruten må bruke sommeren til å svare ESA på hvorfor skipene ikke anløper alle havnene om vinteren. Tidligere stortingsrepresentant Geir-Ketil Hansen, som var en av pådriverne for å berge selskapet, er forbauset.

MS Nordnorge

Staten og Hurtigtuten må bruke hele sommeren til å svare EFTAs overvåkningsorgan ESA på flere kompliserte spørsmål om hvordan hurtigruteavtalen fungerer.

Foto: Atle Markeng / NRK

– Det er ikke bra at det settes søkelys på at de ikke innfrir avtalen. Nå må rederiet være tydelig og klar på at de innfrir avtalen sånn som den står, sier SVs Geir-Ketil Hansen til NRK.

Sammen med resten av Nordlandsbenken på Stortinget mobiliserte han i 2009 kraftig for å få på plass dagens avtale mellom staten og Hurtigruten. Da var selskapet nær konkurs. Nå seiler de trygt med årlige overføringer fra staten på 763 millioner kroner hvert år frem til 2019.

Nå må staten og Hurtigruten bruke hele sommeren på å svare EFTAs overvåkningsorgan ESA på flere spørsmål om hvordan hurtigruteavtalen fungerer.

Geir-Ketil Hansen

Tidligere stortingsrepresentant for SV, Geir-Ketil Hansen, ber Hurtigruten være tydelig.

Foto: Stortinget

Blant annet må saksbehandlerne i Samferdselsdepartementet forklare hvorfor hurtigruteskipene ikke anløper alle havene om vinteren.

Den tidligere stortingsrepresentanten fra SV i Nordland er kritisk til det som skjer i selskapet.

– Avtaleteksten er etter min mening veldig tydelig og klar, også når det gjelder forholdet til kortidsdistansereisende langs kysten. Jeg er forbauset over at denne problemstillinga kommer opp nå, men merker meg at både Nordland fylkeskommune og staten har tatt opp dette tidligere, sier Hansen.

– Er til for kysten

Klagen til ESA, som først ble omtalt av økonominettstedet Nord24, dreier seg om hvorvidt selskapet får dobbelt betalt for køyeplassene om bord.

Kjernen i klagen er om det settes av nok plasser til såkalte distansereisende. Distansereisende er passasjerer som ikke er cruiseturister, men bruker Hurtigruten på kortere strekninger i stedet.

I avtalen med staten er Hurtigruten pålagt å sørge for 120 køyer daglig til slike vanlige passasjerer. I klagen legges det fram påstand om at det ikke holdes av nok plasser, og at køyene i stedet selges til cruiseturister. Det skal ifølge klagen gi selskapet mellom 50 og 100 millioner kroner i ekstra inntekter.

Trygve Hegnar

Hovedeier og styreleder Trygve Hegnar i Hurtigruten.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

– Det er til lokalbefolkningen og til næringslivet langs kysten at staten betaler pengene i avtalen, påpeker Geir-Ketil Hansen.

Han mener det nå er viktig å få avklart en gang for alle hvilke forpliktelser Hurtigruten har når det gjelder kortdistansereisende.

– Det er for å betjene befolkningen langs kysten at vi har Hurtigruten. Og da skal ikke de oppleve at de ikke får billetter når de skal kjøpe det for å reise langs kysten. Kystens befolkning skal ha prioritet, understreker Hansen.

Hegnar: – Ikke gjort noe galt

Den tidligere stortingsrepresentanten viser til at Hurtigruten, gjennom dagens avtale, får over dobbelt så mye midler enn det de fikk tidligere.

– Etter min mening er det en meget god avtale, og den bør de følge opp til punkt og prikke. Ellers kan de nok få problemer i framtiden.

– Min anbefaling er at rederiet er veldig tydelig nå på at de innfrir avtalen med staten. Det er viktig ettersom de har en så god avtale, legger den tidligere stortingsrepresentanten til.

Hovedeier og styreleder i Hurtigruten, Trygve Hegnar, skriver i en epost til NRK at de ikke har gjort noe galt.

– Vi er ikke kjent med hvem som har klaget, eller hva motivet er. Vi er heller ikke kjent med ett eneste tilfelle hvor det ikke er plass til distansereisende. HRG leverer de tjenestene staten betaler for, og vi er ikke engstelige for at ESA skal finne noen feil ved den avtalen staten har inngått med HGR, forklarer Hegnar i eposten.