Han er kommunens eneste ingeniør

– Her er kontoret mitt. Her har vi felles kontor med plan og næring, de som driver med blant annet landbruk, skogbruk og miljø, sier Frank Movik.

NRK møter ham mellom store stabler av gule og røde permer, beredskapsplaner og reguleringskart. I den lille kommunen med knappe 1000 innbyggere er det langt mellom ingeniørene. Faktisk er Bodø-mannen den eneste.

– Når vi skal definere hvilken kompetanse vi skal ha, må vi av og til innrømme at vi ikke er god nok på alle områder. Derfor samarbeider vi med nabokommuner og kjøper inn tjenester når det trenges, fortsetter Movik.

• Les også: Ingeniører vil ikke jobbe i nord

Bare 2,5 prosent vil jobbe i kommunene

En fersk undersøkelse gjennomført av Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO), viser at bare 2,5 prosent av de 1.892 ingeniørstudentene som har besvart undersøkelsen kunne tenke seg å jobbe i en norsk kommune etter endt utdannelse, skriver Klassekampen.

Et klart flertall på 74,4 prosent av studentene oppgir at de ønsker å jobbe i det private.

Det skaper utfordringer for en liten kommune som Beiarn, medgir Movik.

– Det private markedet tar mange, og også de store statsbedriftene tar mange med ingeniørkompetanse. Det er klart at det gir oss utfordringer når det gjelder opplæring og utvikling av nye ansatte.

– Vi må av og til stikke fingeren i jorda og innse at det er en del kompetanse som det er vanskelig å rekruttere til utkantkommunene, fortsetter han.

Trenger flere ingeniører

Dårlig rekruttering av ingeniører har vært et problem for norske kommuner i flere år, og dette har blant annet ført til høyere lønninger. Rådmann i Beiarn, Ole Petter Nybakk, forteller at kommunen har måttet ansatte folk uten formell ingeniørutdanning for å dekke behovet.

– I Beiarn har vi behov for tre ingeniører. Akkurat nå har vi en som er utdannet og to andre som, med utgangspunkt i sin grunnkompetanse og arbeidslyst, tar ingeniøroppgaver på en veldig god måte.

– Jeg mener vi har god dekning for det vi reelt har behov for, legger han til.

• Les også: Roboter skal øke realfaginteressen
• Les også: Lokker ingeniører med motorsykkel

Trives godt

Frank Movik husker godt da han kom til Beiarn høsten 1986 som nyutdannet ingeniør.

– Det var lavkonjunktur i Norge midt på 1980-tallet, noe som medførte at det ikke var mange jobber å få på den tida. Det var også én av grunnene til at jeg kom hit.

Siden den gang har han stiftet familie, og har ingen planer om å flytte tilbake til Bodø – selv om lengselen til fagmiljøet i en større kommune melder seg med jevne mellomrom.

– Det er fordeler og ulemper med alt her i verden, men jeg trives godt her. Det kan bli litt ensomt, men i en liten kommune blir du fort en generalist, og jobber med litt av alt. Det er et stort ansvarsområde som skal ivaretas av få personer.

– Går det utover tjenestekvaliteten?

– Jeg tror ikke det går ut over tjenestene til innbyggerne. De tjenestene vi yter for innbyggerne i Beiarn blir veldig synlig for oss. De sier fort ifra hvis det er noe de ikke er fornøyde med, avslutter Movik.