Han drømmer om nasjonalpark i Lofoten

Martin Eggen ser ut over fjellene på Moskenesøya i Lofoten. Området ligger i det som er foreslått til å bli Lofotodden nasjonalpark – den kanskje siste i rekken av nasjonalparker i Norge.

– Disse områdene er allerede vernet under strenge kriterier i dag. Jeg mener en nasjonalpark vil være en naturlig utvikling, sier Eggen, som til daglig jobber som fugleguide og driver selskapet Lofoten Birding.

Han leverte selv en høringsuttalelse til kommunen før jul, og mener det er flere argumenter som taler for enn imot en nasjonalpark i Lofoten.

– Det er mange fordeler. Man får vernet unike naturverdier, og man får flere turister til området. Det er dessuten en del slitasjeskader på terrenget i dag. En nasjonalpark vil kunne gi finansielle midler til tilrettelegging og utvikling.

Gjennomfører underskriftskampanjer

Veien fram til en slik status, er imidlertid lang. Allerede sommeren 2007 fattet Moskenes kommunestyre et vedtak om å se nærmere på muligheten for å etablere en nasjonalpark på Lofotodden og yttersida av Moskenesøy. Siden den gang har debatten holdt høy temperatur, med sterke innlegg fra begge sider av saken.

Underskriftskampanjer gjennomføres nå på begge fronter. Motstanderne mener en nasjonalpark vil legge store deler av kommunen brakk, mens forkjemperne mener et nasjonalparkstempel vil ha positive ringvirkninger for både turisme og lokalt næringsliv.

27. april skal innbyggerne i Moskenes selv ta stilling til spørsmålet om hvorvidt nær 60 prosent av kommunens areal skal inngå i en nasjonalpark. Det blir første gangen en slik avstemning gjennomføres i Norge.

– Jeg ser flest positive sider med denne nasjonalparken, og håper folk stemmer ja, sier Eggen, som selv har laget en underskriftskampanje i forkant av valgdagen.

– Her et det snakk om et flott stykke norsk natur, med få areal- og interessekonflikter. Konsekvensutredninger som er gjort viser kun negativ effekt på videre etablering av hytter og fritidsboliger, fortsetter han.

– Har splittet kommunen

Saken har skapt stort engasjement, både lokalt og regionalt. Så stor at enkelte føler at debatten har splittet innbyggerne i kommunen med knapt 1100 innbyggere.

– Saken har ødelagt et godt forhold som vi hadde i kommunen. Slik det er nå er folk splittet opp mot hverandre. Folk som har pratet sammen tidligere, hilser ikke lenger på hverandre. Dette vil sette spor i lang tid fremover, uavhengig av hva utfallet blir, sier Bjørn Eirik Larsen.

Han står bak aksjonsgruppa «Nei til Lofotodden nasjonalpark» på Facebook, og er en av initiativtakerne bak den nevnte folkeavstemningen.

Larsen mener hele prosjektet er et stort overtramp overfor grunneierne.

– Dette er et himmelblåprosjekt der mange av tilhengerne mangler bakkekontakt. Jeg har etterlyst gode argumenter, men har så langt ikke sett noen. Jeg registrerer at man argumenterer med reiseliv og turisme, men da er det ikke lenger vern for vernets del.

Stort engasjement

Larsen forteller om uttalelser fra begge sider av saken som ikke alltid har vært like heldig, og at det er noe av årsaken til at det har gått varmt i trøya hos enkelte.

– Motstanderne har blitt beskyldt for å komme med usann informasjon om nasjonalparken. Men vi har bare forholdt oss til det som har blitt sagt, og stilt spørsmål ved argumentasjonen, sier Larsen.

Han er ikke ukjent med at enkelte kan ha gått over streken i denne debatten.

– Det har vært ordkløveri på mange måter. Ordføreren har etterlyst et engasjement. Det har hun fått, kanskje litt for mye også.

– Trasig

Ordfører Lillian Rasmussen i Moskenes kommune er enig i at saklighetsnivået ikke alltid har vært der det bør være, spesielt i de sosiale mediene.

– Jeg er ikke jurist, og vet ikke hvor streken går. Jeg har derfor søkt råd, for å finne ut hva som er innenfor ytringsfriheten og ikke. Det er mulig at vi vil forfølge enkelte av ytringene i denne debatten, men det har vi ikke tatt stilling til enda.

Rasmussen forteller at saken godt kan ha skapt noen sår i kommunen, og at det har blitt noen veldig markante fløyer. Det mener hun er trasig.

– Det er en grunnleggende misforståelse her rundt hva en etablering av en nasjonalpark egentlig innebærer. Skal du få den nødvendige informasjonen, må du også bry deg om å sette deg skikkelig inn i saken ved å gå på informasjonsmøter og lese referatene fra de møtene som blir avholdt. Det er det ikke alle som har gjort.

Forventer gjensidig respekt

Bjørn Eirik Larsen forventer at kommunen hører på innbyggerne i den kommende avstemningen.

– Hvis folkeavstemningen viser et flertall mot, så bør kommunen legge dette ifra seg. I motsatt fall, hvis det viser seg å bli et ja-flertall, så håper jeg også at nei-siden legger dette ifra seg og respekterer det. Respekten skal gå begge veier.

Ordfører Rasmussen påpeker imidlertid at det vil være opp til hver enkelt kommunestyrerepresentant hvorvidt man vil ta til seg det rådet som blir gitt.

– Dette er en rådgivende folkeavstemning, sier hun.

– Omstridt

Førsteamanuensis Jan Vidar Haukeland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har ikke hørt om tidligere tilfeller i Norge der en kommune har gjennomført en folkeavstemning for å avklare spørsmålet rundt hvorvidt en nasjonalpark skal etableres eller ikke, men forteller at det ikke er en ukjent sak at temaet ofte er omstridt.

– Mange opplever at det kan være problematisk å utvikle næring og virksomhet videre hvis et område gis et slikt stempel, sier han.

Forskeren forteller at en nasjonalparkstatus legger ganske strenge restriksjoner rundt hva som skal tillates av for eksempel utbygging av infrastruktur eller andre inngrep i terrenget.

– En nasjonalpark blir hjemlet i loven. Det opprettes en verneforskrift, som er juridisk bindende. Så skal det etableres en forvaltningsplan. Dette gir retningslinjer for hvordan dette området kan utvikle seg.

Når det gjelder utformingen av forvaltningsplanen, så har de med brukerinteresser anledning til å delta i prosessen, og komme med sine synspunkter, fortsetter han.

– Det vil nok uansett bli en mer krevende prosess enn det som er vanlig etter plan- og bygningsloven hvis man for eksempel ønsker å bygge en hytte i et slikt område.

– Gir økt oppmerksomhet

Haukeland mener selv at opprettelsen av en nasjonalpark representerer noe positivt, og viser til undersøkelser som har blitt gjennomført i nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen, som dokumenterte at nasjonalparkstatus hadde en positiv effekt på inntektene i lokalsamfunnet.

– Det er et kvalitetsstempel for et område. Her har man naturverdier og landskapsverdier som er unike, og som man vil ta vare på for all ettertid. Dette vekker ofte oppmerksomhet blant reisende, og kan gi både økonomiske og sysselsettingsmessige effekter.

Han tror at det å få en nasjonalpark vil gi økt oppmerksomhet, og dermed muligheter til å utvikle næring omkring interessen, noe som igjen kan ha stor betydning for det lokale reiselivet.

– Jeg tror også at bruk og vern har mulighet til å operere sammen, avslutter han.

– Håper det går veien

Tilbake i Lofoten har Martin Eggen beveget seg videre til foten av Krokhammartindan, som også ligger i området som er foreslått til å inngå i nasjonalparken.

– Det kan godt være at det har vært noen usakligheter. Men det ønsker jeg ikke fokusere på. Det viktigste er at saken blir belyst fra alle sider, og at folk får den informasjonen de har krav på.

– Hvordan tror du avstemningen vil gå?

– Jeg håper selvfølgelig at det går veien, selv om man aldri skal forskuttere noe i en sak som denne, sier Eggen.

Neste uke starter Moskenes kommune arbeidet med å gå igjennom de innspillene som har kommet etter høringsprosessen.