Joakim (27) var én personstemme fra bystyreplass - for andre gang

For andre gang i sin korte karriere var han én personstemme unna å bli valgt inn i bystyret. – Ikke nå igjen, tenkte Joakim Sennesvik.

Joakim Sennesvik, Høyre

BYSTYREPLASSEN GLAPP: Joakim Sennesvik i Høyre fikk 128 personstemmer og slengere. Én unna 10. plassen som ville gitt fast plass i bystyret.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

Før valget hadde Joakim Sennesvik (27) i Bodø Høyre oppfordra folk til å sette et ekstra kryss ved hans navn på stemmeseddelen, eller gi ham en slenger.

Det betyr å føre opp navnet på ei anna partiliste, slik at han får en ekstra stemme.

Det gikk akkurat ikke. Sennesvik var bare én eneste personstemme fra å bli gjenvalgt til bystyret i Bodø.

– Når det er så nært, så er det selvfølgelig litt kjipt, sier Sennesvik.

Uheldig nok for Sennesvik skjedde nøyaktig det samme i 2011. Høyre fikk inn ni representanter, og 18 år gamle Joakim endte på 10. plass. Én personstemme unna fast plass i bystyret.

– «Ikke nå igjen,» var reaksjonen min da jeg så resultatet. Det er litt spesielt å oppleve det for andre gang, men sånn er demokratiet.

Ole Henrik Hjartøy

ORDFØRER FRA 2011-2015: I Bodø stod gammelordfører Ole Henrik Hjartøy på en 45. plass på Høyres liste. Men med 252 personstemmer rykket han rett inn i bystyret.

Foto: Moment Studio / Moment Studio

I stedet opplevde partifelle og gammelordfører Ole Henrik Hjartøy – som opprinnelig sto på aller nederst på Høyres liste – å få så mange personstemmer at han ble valgt inn i bystyret igjen.

Med 252 personstemmer rykket han opp fra 45. plass på høyrelista.

Det er som regel kjente og populære politikere som får flest personstemmer og slengere.

– Jeg så at Hjartøy var overrasket selv, men jeg var ikke så veldig overrasket. Mange vet hvem han er som politiker og at han har gjort en god jobb tidligere.

– Viktig for demokratiet

Valg 2017

Når du står i stemmeavlukket har du to valg. Du kan enten bruke ditt utvalgte partis ferdig oppsatte liste, eller du kan gjøre om på listen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I en kronikk i Kommunal rapport kommer det fram at aldri før har flere endra på stemmeseddelen de la i urna.

Forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning skriver at ved forrige lokalvalg i 2015 så retta 47 prosent på valglistene.

Spesielt i de store byene, og da særlig i Oslo, blir dette stadig mer vanlig. Om lag like mange unge som gamle velgere avgir personstemmer.

Hans Petter Saxi

Veteran Hans Petter Saxi mener det er en styrke for demokratiet at man kan endre på listene.

Foto: Knøt Løkse Nilssen / NRK

I år blir tallet trolig enda høyere, da det i år er det 185.392 flere stemmeberettigede enn ved forrige kommune- og fylkestingsvalg i 2015.

Professor Hans Petter Saxi ved Nord universitet er heller ikke overrasket at Ole Henrik Hjartøy fikk mange personstemmer i Bodø.

– Det betyr at Hjartøy har gjort en god jobb som ordfører, og at mange ønsker han tilbake i politikken.

Saxi mener personstemmer er viktig for demokratiet. Folk får anledning til å stemme på både politiske parti og personer.

– Hvis man ikke hadde hatt denne muligheten, ville man kanskje vært nødt til å stemme på et politisk parti der man ikke likte de sentrale personene på toppen. Det kunne gått utover valgdeltakelsen, sier Saxi.

Likevel er det noen problematiske sider ved ordningen. I Oslo har man sett at personstemmer har medført at politikere med innvandrerbakgrunn har mistet sine faste plasser i bystyret.

– Likevel viser undersøkelser at dette ikke er et stort problem, sier Saxi.

– Velgerne har makt

Joakim Sennesvik, Høyre

I Bodø er Joakim Sennesvik klar for å ta fatt jobben som vara, han mener årets lokalvalg viser at folket har mye makt.

Foto: Beth Mørch Pettersen / NRK

Sennesvik er nå klar som vara i bystyret. Han mener at ordningen med personstemmer viser at velgerne har stor makt.

– Det viser at det er veldig små marginer. Velgerne har mye makt når det er lokalvalg.

Tidligere hadde man mulighet til å stryke kandidater på lista. Men i 2003 vedtok Stortinget å fjerne denne muligheten ved kommunevalg.

Debatten om en eventuell gjeninnføring av strykeordningen har jevnlig dukket opp siden.

Valglovutvalget arbeider for tiden med en utredning som skal være klar ved utgangen av året.

Kommunaldepartementet ønsker å avvente konklusjonen før de diskuterer en eventuell gjeninnføring av strykeordningen.