Kokkeliv-kjendis måtte permittere nyansatt etter tre kvarter – ber politikerne reise til helvete

Tirsdag ettermiddag klokken 17.30 parkerte Ellingsens nyeste kokk utenfor restauranten på Kvitnes Gård i nordlandskommunen Hadsel.

Påsken nærmet seg og restauranten var stort sett fullbooket.

Klokka 18.00 samme dag holdt Bent Høie pressekonferanse der han informerte om at det blir innført nasjonal skjenkestopp.

18.15 var det avgjort – Halvar permitterte sin nyansatte kokk.

– Ikke et knyst fra en eneste stortingspolitiker, bortsett fra Høie som sier han er bekymra. Jeg ber herved samtlige norske stortingspolitikere om å dra til helvete. Jeg gidder faktisk ikke prøve å være saklig lengre! skriver en opprørt kokkemester på Facebook.

Nå er påskekosen avlyst – og Ellingsen frykter de aldri vil åpne dørene igjen.

– De har hatt et år på seg

Det er ikke noe nytt at restaurantbransjen blir rammet av de stadig strengere smitteverntiltakene.

Flere har ropt høyt og lenge om at regjeringen må få på plass ordninger som sikrer at de også kan drifte etter pandemien.

Ellingsen er ikke imponert over jobben som er gjort det siste året.

– De har hatt et år på seg til å lage kompensasjonsordninger som fungerer. Vi får dekt noe, men vi taper store summer til råvarer, lønn til daglig leder, strøm og forsikring. Dette er en bransje som i utgangspunktet driver på små marginer, og med den støtten vi får nå taper vi penger, sier han til NRK.

Når de nå stenger restauranten, og dermed permitterer de ansatte, må de nok en gang ut med lønn de første ti dagene.

– Vi skulle egentlig tjene penger gjennom en fullbooket påske og komme oss over kneika. Nå må vi bruke påsken på å finne nok penger til å overleve, sier han og legger til:

– Denne vanskelige situasjonen er ikke noe som gjelder bare oss. Dette gjelder alle i vår bransje.

Kritikken kommer samme dag som episoden om Halvar Ellingsen og Kvitnes gård i serien Kokkeliv har premiere på NRK1:

Vet ikke om de tåler denne runden

Siden beskjeden om skjenkestopp kom på tirsdag har Ellingsen vært både sint og lei seg.

– Har du en oppfordring til regjeringen?

– Det må være å begynne å gjøre jobben de skal gjøre. Og slutte å feire sekstiårsdager, sier han før han fortsetter:

– Nå pakker jeg ned en restaurant, og jeg vet ikke om det er vits å åpne igjen når regjeringen letter på tiltakene. Blir det en ny runde med nedstenging må vi nok en gang betale lønn i ti dager. Vi må rett og slett vurdere om det er verdt å ta den risikoen.

– Så du er ikke sikker på om dere overlever denne runden?

– Jeg har brukt fem år av livet mitt på dette prosjektet. Jeg nekter å ha brukt fem år for å ha åpent i et år. Men det er ikke slik at jeg sitter på fasiten for hvordan jeg skal løse dette nå.

– Dessverre har jeg ikke noe tiltro til at regjeringen gidder å gjøre noe med situasjonen.

Like forbanna selv

En av politikerne som får beskjed om å reise til helvete er stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal i (Ap), som også sitter i næringskomiteen.

Hun sier hun har stor forståelse for Ellingsens frustrasjon.

– Jeg kjenner veldig på den situasjonen han beskriver. Jeg har kjempet for å få en ordning som fungerer på plass, og at det nå har gått et år gjør det enda verre, sier hun og legger til:

– Jeg er nesten like forbanna som han. Jeg tror ikke det hadde gått utover smittespredningen i Norge om folk fikk et glass vin til maten på Kvitnes Gård. Men det er regjeringen som bestemmer.

Lyngedal presiserer at hun har vært med å utforme et forslag før jul, som ble nedstemt i Stortinget. I januar fikk Ap flertall for et forslag hun tror ville gitt de små bedriftene mer.

Men ifølge Lyngedal svarte regjeringen med å si at pengene kommunene har fått skal dekke dette.

– Bent Høie innfører skjenkestopp for at vi skal holde oss friske. Hadde det vært slik at Kvitnes Gård fikk alle pengene det koster dem å stenge ned ville det vært greit, men han kan ikke si det også er det de som må ta regningen.

– Skjenkestoppen gjør det umulig for dem å drive. Med såpass strenge tiltak må det følge med penger. Det holder heller ikke å si at kommunens ordninger skal dekke det, eller at bedriftene må omstille seg.

Lyngedal har nå stilt et skriftlig spørsmål til næringsminister Iselin Nybø (V) i Stortinget, og har fått svar der Iselin Nybø peker på flere av ordningene som allerede er satt i drift.

Noe må gjøres

Iselin Nybø skriver blant annet i sitt svar at en rekke ordninger er på plass for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom den krevende perioden. Hun skriver også at summen av disse ordningene vil holde mange bedrifter gående gjennom pandemien.

Stortingsrepresentant Kjell-Børge Freiberg (Frp) har i likhet med Lyngedal stilt et skriftlig spørsmål i Stortinget.

– Krisepakkene har ikke truffet de små bedriftene og deres ansatte godt nok. De må få penger til å overleve og det må skje nå, sier Freiberg og legger til:

– Det ligger i regjeringens makt og myndighet til å gjøre noe nå.

Frp-politikeren har nå har utfordret Bent Høie gjennom et skriftlig spørsmål i Stortinget.

– Hva hvis regjeringen ikke innfører nye krisepakker for næringen?

– Da må Stortinget sette seg ned å finne tiltak som treffer disse bedriftene og deres ansatte. Situasjonen er helt prekær og noe må gjøres.

– Hva tenker du om kritikken Ellingsen retter mot alle de norske stortingspolitikerne?

– Dette er uttrykk for frustrasjon, og jeg skjønner Ellingsen veldig godt. Han står midt i en kritisk situasjon der man må stenge ned driften og man taper inntekter på flere hundre tusen kroner, sier Freiberg til NRK.

– Han skal betale flere store utgiftsposter og når han da må stenge ned har jeg forståelse for frustrasjonen og fortvilelsen.

Vil sette av mer penger

Næringsminister Iselin Nybø sier til NRK at hun har full forståelse for den krevende situasjonen mange bedrifter er i for tiden.

– Jeg skjønner at dette tærer på bedriftenes tålmodighet og økonomi, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun understreker at kompensasjonsordningen kun er ett av flere tiltak for å hjelpe små og mellomstore bedrifter.

– I tillegg har vi en kommunal ventilordning. Denne ordningen gir kommunene mulighet til å kompensere virksomheter som av ulike årsaker faller utenfor de andre ordningene, eller som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak. Fordelen med dette er at kommunene kjenner næringslivet best og vet hvor skoen trykker, skriver Nybø videre.

Totalt har regjeringen gitt 1,25 milliarder kroner til kommunene som skal brukes på bedrifter som er rammet av pandemien. I tillegg er ytterligere 750 millioner slike kroner på vei.

Etter de nye restriksjonene som kom på tirsdag, foreslår regjeringen å øke dette beløpet med ytterligere 500 millioner kroner.

– Så lenge smitteverntiltakene varer, vil regjeringen jobbe med å støtte bedriftene. Blant annet ser vi nå på hvordan kostnader til tapt varelager på grunn av flere omganger med nedstenging og åpning, kan kompenseres, skriver Iselin Nybø.