Hopp til innhold

Håkon måtte fjerne to meter av båten for å kunne fortsette å fiske

Sjarkfisker Håkon Robertsen er oppgitt over et regelverk som først tvang ham til å selge kvoten, og deretter nektet ham å bruke gammelbåten fordi den var for lang.

Håkon Robertsen

KAPPET BÅDE FORAN OG BAK: Håkon Robertsen har hatt «Eistebåen» siden 1986. Han liker dårlig at båten hans er blitt tverr i baugen. – Den har ikke det utseendet den hadde før.

Foto: Erik Jenssen / Kyst og Fjord

Det skal ikke være lett å være fisker.

Mangeårig sjarkfisker Håkon Robertsen (75) måtte «ødelegge» båten sin for å kunne fortsette å fiske etter han fylte 75 år.

De siste dagene har han tilbrakt på Ballstad Slip i Lofoten for å følge innspurten av ombyggingen av sjarken hans «Eistebåen».

Han er fornøyd med å ha fått en sterkt oppgradert båt, men mindre fornøyd med at han måtte kappe den både foran og bak.

Sjarken var 12,8 meter. Nå er den kappet vel to meter, og måler 10,67 meter.

– Det er helt bak mål at regelverket er så rigid, sukker han oppgitt.

Det var avisen Kyst og Fjord som omtalte saken først.

Måtte selge båt og kvote

Reglene er nemlig slik at har du en torskekvote, så tar staten den tilbake når du fyller 75.

For å unngå at kvoten «forsvant» gjorde Håkon som de fleste andre i samme situasjon; han solgte den. Da følger som kjent båten med på handelen.

– Da ble jeg arbeidsledig. Men jeg er en rastløs type, men god helse så jeg tenkte jeg skulle kjøpe mindre båt.

I så fall kunne han ha fortsatt å fiske pensjonistkvoten i gruppe to.

Håkon Robertsens sjark

KAPPET FORAN og BAK: Sjarken var vel 13 meter. Nå er den under 11.

Foto: Erik Jenssen / Kyst og Fjord

Robertsen reiste rundt sjekket ut båter både i Nordland, Troms og Finnmark, men han fant ikke drømmebåten.

Han egentlig gitt opp, da det skjedde noe uventet.

Kjøperen av «Eistebåen» ringte. Han hadde fått med seg at Robertsen var på jakt etter ny båt.

Kjøpte tilbake gammelbåten

– Han ga meg et tilbud. Han ville selge meg båten tilbake.

Robertsen forklarer at kjøperen hadde kjøpt en annen båt, og overført kvoten dit.

Dermed satt han igjen med en båt uten kvote.

Les også: Kappet av båten og monterte på baugen igjen – strid om båtlengde havnet i retten

Strandflæsa til venstre, kappet av baugen og ble kortere enn 15 meter.
Strandflæsa til venstre, kappet av baugen og ble kortere enn 15 meter.

Det var bare ett problem. Båten var sju fot for lang til at Robertsen kunne fiske pensjonistkvoten sin med «Eistebåen».

Kravet er at båtene er 11 meter eller mindre for at man kan delta i åpen gruppe.

Kjøperen hadde imidlertid løsningen på problemet.

Robertsen forteller at han tilbød seg å bringe båten til Ballstad Slip for å kutte noen meter av den.

– Det var et så godt tilbud at jeg måtte spørre forsiktig om jeg hadde hørt riktig. Eller misforstått.

Robertsen hadde ikke misforstått.

– Jeg aksepterte der og da.

Nå er sjarken er kuttet både foran og bak – til sammen sju fot. Dermed kan 75-åringen delta på årets vinterfiske og fiske pensjonistkvoten på 15 tonn torsk.

Prislapp: – Halvannen million kroner

Robertsen kaller dagens regelverk idiotisk og uforståelig.

– Det burde vært uvesentlig om båten var under eller over 11 meter. De sju fotene som er kappet bort har ingenting å si for kapasiteten på lasterom eller arbeidsdekk. Og jeg får jo uansett fiske bare 15 tonn.

Egentlig burde det vært slik at han ikke hadde behøvd å selge båten sin i utgangspunktet. Og heller bare solgt fiskekvoten, mener Robertsen.

Les også: Mindre skrei og lavere kvoter: – Festen er over

Robert Brun, skreifiske
Robert Brun, skreifiske

Han kjenner ikke til den nøyaktige summen det har kostet å kutte båten, men antyder en prisklapp på halvannen millioner kroner.

– Man må ha nye linjetegninger og stabilitetsprøve.

Paragrafbåter

Jobben med å kappe skroget på «Eistebåen» ble utført av Ballstad Slip.

Teknisk sjef Bjørn Rist forteller til NRK at Robertsen ikke er alene om å kappe skrog på fiskebåtene sine. For å kunne komme inn under en annen kvotegruppe.

– Vi har langt flere henvendelser enn vi klarer å behandle. Vi har ikke klart å gi et tilbud til alle som ønsker å kappe skrog.

Les også: Vil slanke «klumpete» fiskebåter: – Mindre miljøvennlig

Jacob Heløy med sin 11-metring
Jacob Heløy med sin 11-metring

Rist understreker at selv om skroget blir kortere, rokker det ikke vet båtens hydrostatiske data.

– Fartøyet oppfører seg nøyaktig slik det har gjort tidligere. Vi gjør aldri en slik ombygging uten at det er gjort beregninger. Alt vi foretar oss er gjort i henhold til regelverkene.

Det er utslag av lengdesystemet som har fått norske fiskebåter de senere årene har endret utseendet – såkalte paragrafbåter.

– De blir bred, dyp og høy istedenfor lang og smal. Det gir utfordringer når det gjelder sjøegenskaper. Det er ikke risikabelt, men klart mindre økonomisk i sjøen.

NRK har spurt Nærings- og fiskeridepartementet om hvorfor ikke Robertsen kan fiske i åpen gruppe med en båt på 12,8 meter. Og om hvorfor en fisker gi fra seg kvoten ved fylte 75 år.

Slik svarer departementet

Statssekretær Vidar Ulriksen (Ap) gir følgende forklaring når det gjelder begrensningene på båtene som fisker i åpen gruppe:

Hele svaret fra Ulriksen kan du lese i faktaboksen nederst.

Formålet er å sikre at det begrensede kvotegrunnlaget i gruppen fiskes av de minste fartøyene, og for å legge en demper mot utviklingen mot stadig større fartøy i fiskeriene. Frem til 2008, da denne 11-metersgrensen ble satt, hadde det vært en glidning mot at fiskere solgte seg ut av lukket gruppe og fortsatte med store fartøy i åpen gruppe.

Når det gjelder aldersgrensen for når man må levere fra seg kvoten, sier Ulriksen:

Hovedbegrunnelsen for å begrense pensjonisters adgang til å drive yrkesfiske, er at kvotegrunnlaget er begrenset og skal ivareta mange formål, herunder rekruttering av unge fiskere. Pensjonsreformen innebar i så måte en styrking av pensjonisters muligheter til å fortsette med yrkesfiske, til en viss grad på bekostning av andre grupper. Det er derfor lite aktuelt å styrke pensjonerte fiskeres rettigheter ytterligere.