Skøyt opp missil fra bil – traff drone langt ut i havgapet

Brigade Nords planlagte oppskytningen på Andøya i Nordland var vellykket.

Ett missil ble skutt ut av bakparten på et militært kjøretøy, og seilte flere hundre meter gjennom lufta over havet, før den traff målet for øvelsen – en drone.

Både dronen og missilet ble tilintetgjort i lufta.

Skytingen med skarpt var den første gjennomføring med den nye våpenplattformen NASAMS High Mobility Launcher, som er luftvernsmissil montert på et militært kjøretøy.

Det som er spesielt med dette luftvernet, er at det kan følge bakketroppen i terrenget, og beskytte hæren mot trusler ovenfra.

Litauen på kjøpelista

Valdemaras Rupšys, forsvarssjef i Litauen, var til stede på Andøya.

De har gått til innkjøp av det samme systemet – og han var på plass for å observere hvordan det fungerer med skarp ammunisjon.

Det var en svært fornøyd forsvarssjef som snakket med NRK etter den vellykkede testen.

– Jeg kan forklare følelsene mine med et ord; begeistret. Dette er et veldig bra utstyr i luftvern.

Han understreker at våpenet er komplekst og krever mye trening. Nå ser han frem til at Litauen også kan ta i bruk det nye våpenet.

– Jeg er stolt over at vi har bestemt oss for å få tak i dette systemet.

I likhet med forsvarssjefen i Norge mener Rupšys at situasjonen i Europa viser at det er et stort behov for godt luftforsvar i fremtiden.

– Uten ordentlig luftvern er det umulig for bakkestyrker å gi ordentlig kamp mot sterke fiender som bruker moderne fly og helikoptre. Vi ser at et system som dette gjør det mer utfordrende for fienden. Nå burde vi se på å videreutvikle andre systemer – og jeg ser på et samarbeid med Norge og deres militærindustri.

Også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt Norge om å bidra med luftvern i Ukraina.

Det er norske Kongsberggruppen som står bak våpensystemet.

Har manglet luftvern

Oppgaven til det nye våpensystemet er å beskytte Hæren mot trusler fra luften.

Det kan være droner, kryssemissil eller helikopter.

Eirik Kristoffersen, Norges forsvarssjef, var på plass på Andøya for å være vitne til den første reelle testen av det nye våpenet.

Han understreket at dette er noe han har jobbet for å få på plass.

– Dette kan forsvare oss mot trusler fra lufta, noe som har vært viktig lenge. Både jeg og den forrige forsvarssjefen har poengtert at det bør være førsteprioritet å kjøpe mer luftvern om det finnes penger til det.

Mot slutten av 2004 sluttet forsvaret å utdanne folk på luftvern da trusselbildet hadde endret seg.

Endret trusselbilde

Kristoffersen forklarer at dette ble startet opp igjen etter situasjonen på Krim i 2014 – og at dette er en viktig milepæl.

– Dette betyr at vi kan beskytte oss mot trusler fra lufta når hæren operer på bakken. Det hadde vi ikke behov for i Irak eller i Afghanistan på grunn av fullstendig luftherredømme.

Men i forsvar av Norge vil det være trusler fra lufa som vi må kunne forsvare oss mot, sier Kristoffersen og legger til:

– Da er dette systemet viktig.

Ukraina har bedt om hjelp i form av luftvern, noe de også har mottatt fra Norge. Å sende dette våpenet sørover vil imidlertid ikke Kristoffersen anbefale.

– Den kapasiteten vi har her nå skal brukes i Norge og jeg vil ikke anbefale å gi den vekk.

Krigen gir ny relevans

Inne i missilet er det en radar, og en sensor på bakken kan oppdage om det er vennlige eller fiendtlige mål i sikte. Missilene er de samme som ble brukt på de gamle f16-flyene.

Det er første gangen hæren har tilgang til sitt eget luftvern på nesten 20 år. Og det er aller første gang det er et mobilt luftvern.

Tidligere har Hæren benyttet seg av langt mer statiske luftvern som ikke har mulighet til å følge en marsjerende tropp.

Hærens luftvern ble avviklet i 2004, og sakte gjenopplivet i 2018. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord.

Russland sin invasjon av Krim (2014) og Georgia (2008) er utpekt som årsaker til at det norske Forsvaret etter hvert begynte å tilrettelegge for luftvern igjen.

Også den pågående krigen i Ukraina viser behovet for et luftvern i Hæren, ifølge Forsvarssjefen.

Rask fremgang

Ruben Getz, sjef for kampluftvernbatteriet til Artilleribataljonen, forklarer at det har vært rask fremgang siden våpenet ble levert.

– Vi fikk denne «launcheren» i januar og det har vært en bratt kurve i innføring. Nå har vi vært vitne til den første skarpe avfyringen på norsk jord – og det er en naturlig del av milepælsplanen vi har lagt opp til i avdelingen, sier han til NRK.

– Hvorfor er dette viktig for Norge?

– Når vi får et nytt materiell er det viktig å sjekke om det fungerer skarpt. Vårt oppdrag er å forsvare Norge 365 dager i året – og i dag har vi bevist at dette våpenet fungerer.