To skikkelige Henningsvær-unger er døde. Både ut fra
interesser og personligheter, var Mogens og Gustav
skikkelige Henningsvær-unger. Det vokste opp med livet
på kaia, og med båtliv og fiske.
De var barn som ble prioritert i foreldrene sitt liv, foreldre
som forberedte barna sine på livet som skulle komme, og
som ga barna sine mange flotte opplevelser. Foreldre som
nå ikke lenger kan minne Gustav på å tørke seg rundt
munnen, eller ta av våte sokker for Mogens.
Mogens og Gustav var som unger flest – forskjellige, både
i alder og personlighet. Mogens var en ordensmann og
ansvarsfull som storebror, og Gustav nøt godt av en
bekymringsløs og glad tilnærming til tilværelsen. Felles for
dem begge var at du så smilet før du så dem.
Mogens hadde humor, og begynte å bli god på sarkasme
og ironi. Timingen på kommentarene satt også godt.
Gustav levde livet der det var, og tok ikke ting så tungt.
Der Mogens var en ryddig ordensmann, der var Gustav
mer rotete anlagt.
Mogens var mer konsekvensorientert. Han var god på praktiske ting, var strukturert og ansvarsfull. Gustav var lett å be om hjelp, mens Mogens kunne godt la det gå en god stund før han fant det for godt å gjøre det han var bedt om.
Begge guttene var glad i båtlivet. Her ble rollene litt byttet om. Gustav fulgte instruksjoner, mens Mogens elsket å tøye grensene i båt. Mogens var blitt en mester i fortøyning, tre år yngre Gustav var litt mer usikker, og måtte fremdeles ha hjelp når båten skulle fortøyes. De skapte liv og røre i havna med båtkjøring.
Mogens tok på seg en slags oppsynsmannsrolle i havna i
Henningsvær, og passet på at folk tok ansvar for båtene
sine. På Hva skjer i Henningsvær kunne man ofte lese
innlegg fra Mogens med bilder av båter som etter all
sannsynlighet ikke ville overleve floa p.g.a. feil fortøyning,
eller som var fylt av vann.
De hadde et nært forhold til havet, Havet ga også
inntektsmuligheter for guttene. De høstet av havet, og
solgte både sjølskjærte tunger, sjølfiska fisk, krabber fra
egne teiner, kråkeboller og mer. Mogens gledet seg veldig
til å få sin egen fritidskvote, og papirene på båt og kvote
ble klar dagen før Mogens døde.
Bilcross var en familieaktivitet. Selv om det var surt at
mamma Ragnhild hadde den største pokalen, var Mogens
flink, og man hadde store forhåpninger om at han skulle
gjøre det bra framover. Gustav var med på alle treff, og
skulle også begynne å kjøre. Det var stort å få kjøre
bilcross, og miljøet i sporten betød mye.
Sammen med pappa Hallvard sto turer med jakt og fiske
høyt. Det ble fine turer til Lierne og Rosfjord, og det ble
mange fine naturopplevelser i nærområdet med båt, telt og
bål i fjæra.
Men innelivet fristet også mer og mer, Mogens hadde
installert seg en skikkelig gaming stasjon, og han han
hadde hjulpet Gustav til å få bestilt utstyr til samme
oppsett, - muligens litt dårligere.
Begge var de hjemmekjære unger, og det å sove borte var
noe de ikke gjorde så ofte. Til gjengjeld har de alltid hatt
overnattingsgjester, og de hadde ofte med seg venner på
opplevelser. De ville gjerne at andre skulle få være med på
det de sjøl satt pris på og fant glede i. Særlig var Gustav genuint interessert i at de som ikke hadde fått prøvd før,
skulle få prøve.
Mogens og Gustav var rause venner. Guttene var opptatt av å dele med andre. Gustav kunne
gitt bort alt han hadde, og var en snill venn. Hvis han
hadde 10,- i lomma og var ute med en venn, var det i hans
hode helt naturlig at de hadde 5,- hver. Særlig omsorg
hadde han for dem som ikke hadde.
Overfor sine venner var Mogens snill, støttende og lojal, og
gikk gjerne i krigen for kamerater. De som hadde det
vanskelig, kom til Mogens. Han var snill med dem som var
snill med ham, og dem som hadde fått ham til kjæreste
ville vært heldig. Begge guttene favnet alle, og for dem
betød status ingenting. De ønsket alltid folk velkommen
inn, og hadde et ønske om å ta vare på. Og når det gjaldt
julegaver, var de like opptatt av hva de skulle gi den
enkelte som det de fikk sjøl.
Både Mogens og Gustav var veldig opptatt av rettferdighet.
Det skulle være likt – for alle.
Alle barn har faser hvor ting er vanskelig, men Mogens og
Gustav blir av sine foreldre husket som utrolig greie unger.
De var kommet til en plass i livet hvor de trengte mindre
eller andre ting av foreldrene sine.
De var gått fra grunnleggende fysiske behov, til behov for veiledning og råd. Mogens hadde vendt blikket framover mot livet etter grunnskolen, mot utdanning og til drømmer om hva slags bil han skulle ha og det å en gang skulle stifte familie. Gustav var på full fart fra barn til tenåring og brøt stadig nye barrierer.
Og jeg vet det er en trøst for både Ragnhild og Hallvard at begge guttene nå når døden kom, hadde det bra både i seg sjøl og med seg sjøl, og med venner og familie. Mogens og Gustav døde 16. januar, 15 og 12 år gamle.
De vil for alltid være en del av deres familie. De har vært en del av og preget deres liv. De har satt spor etter seg. Dere kan ikke og vil ikke glemme dem. Ingen som er blitt elsket forsvinner.
