Mener det haster å finne ut hva som skjuler seg under overflaten i Norge

Norske batterifabrikker må ut av landet for å finne råstoffene de trenger. Nå ber gruvenæringen om fortgang i arbeidet med å finne ut av hva som finnes i Norge.

Illustrasjon av Freyrs batterifabrikk

Freyr har planer om å starte produksjon av batterier allerede neste år. Gigafabrikken i Mo i Rana skal stå ferdig i 2025.

Illustrasjon: Freyr

De første batterifabrikkene her i landet kan stå ferdig i løpet av få år.

Fabrikkene trenger store mengder strøm, men er også avhengige av råstoff som ikke utvinnes i Norge i dag.

Nå mener gruvenæringen vi har det travelt med å finne ut hva som skjuler seg på og under overflaten i Norge.

– Det haster veldig. Ikke bare for batterifabrikker, men egentlig for all industri og alt rundt det grønne skiftet, sier generalsekretær Anita Hall i Norsk Bergindustri.

EU har laget en liste over det de kaller 30 kritiske råstoff. Mesteparten av dette utvinnes utenfor Europa.

Chile står for eksempel for nær halvparten av alt litiumet som utvinnes. Kongo utvinner på sin side godt over halvparten av all kobolt.

Les hele rapporten her .

Hall mener hele Europa har et råstoffproblem.

– Vi har gjort oss altfor avhengige av andre land og verdensdeler som Kina, Afrika, Sør-Amerika og andre steder, som kanskje har helt andre forhold enn det vi liker å sammenligne oss med når det gjelder menneskerettigheter, miljø og etikk.

Anita Helene Hall, generalsekretær i Norgsk Bergindustri.

UTÅLMODIG: Generalsekretær Anita Hall i Norsk Bergindustri mener Norge har det travelt med å få oversikt over hvilke råstoff som er tilgjengelig i Norge.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Må kartlegge mer

Hun oppfordrer norske myndigheter til å bruke mer av ressursene som ligger skjult under overflaten i Norge.

– Vi har allerede kartlagt en del ressurser i Norge, men vi må sluttføre kartleggingen av hvilke ressurser som faktisk ligger i den norske berggrunnen.

– Vi savner denne diskusjonen i forbindelse med batterifabrikker, men også med tanke på mange deler av det grønne skiftet og industri generelt.

Har gitt letepenger

Hos regjeringen er de enige i at mineraler er avgjørende for det grønne skiftet.

– Det er viktig at vi har en kompetent mineralnæring, som kan dekke deler av det behovet vi selv og verden har, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen har siden 2019 gitt Norges geologiske undersøkelse 10 millioner kroner ekstra årlig. Dette skal øke den geologiske kartleggingen av mineralressurser i Norge.

Nybø legger til at de har støttet Norsk Bergindustris arbeid med bærekraft i næringen.

En næring Nybø mener har sine utfordringer.

– Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at mineralnæringen gir et større fysisk avtrykk enn de fleste andre næringer. Det at næringen er så synlig lokalt, gjør at den også får mye motstand fra naboer og fra miljøbevegelsen, sier Nybø.

Dette stiller høye krav til kommunenes og mineralnæringens eget arbeid.

Iselin Nybø

VIKTIG: Næringsminister Iselin Nybø (V) sier de har gitt støtte til næringen og ønsker mer kartlegging.

Foto: Erik Waage / NRK

Mener naturen må prioriteres

Også Natur og ungdom mener gruvedrift har noen klare ulemper. Første nestleder Lea Justine Nesheim sier man man må se på det som en utbygging der man ofrer natur.

– Da må man ha sterke argumenter for at denne naturen er verdt å ofre, restaurere lik natur et annet sted for å veie opp og nedprioritere andre utbygginger.

Hun er likevel glad for at næringen selv tar del i miljødebatten.

– Det er bra at de forbereder seg på det grønne skiftet og at vi får innspill fra forskjellige hold om hva Norge mangler. Et prinsipp om selvforsyning er et fint utgangspunkt.

Lea Justine Nesheim

KOSTER: Lea Justine Nesheim mener gruvedrift har en pris, men at den kan være verdt å betale.

Foto: Thor Due / Natur og Ungdom

Nesheim mener utvinning av mineraler er mulig uten at det går utover sårbar natur. Men hun legger til at det vil koste og at man bør se på andre muligheter først.

– Det kan være en pris som er verdt å betale hvis kunnskapen og avgjørelsen gjøres på naturens premiss. Det er mange hensyn å ta.

– Det vi ser i dag er at kartleggingen er mangelfull med tanke på naturverdier og at det brukes som en åpningsprosess. Det er synd. Man må også tørre å bruke kunnskapen til å si nei.