Grottevandring utgjør en uvanlig og spennende opplevelse, og hvert år er det mange turister fra både inn- og -utland som oppsøker og utforsker de mange grottesystemene i Nordland.
Men grottene er sårbare for besøk. Generell slitasje bekymrer grottemiljøet i Norge, som nå krever at myndighetene griper inn og begrenser ferdselen i grottene.
– Verdifulle fortidsminner går tapt når alle vandrer som de vil inne i grottene, frykter grotteekspert Stein-Erik Lauritzen ved Universitetet i Bergen.
Grotteforsker Stein-Erik Lauritzen er bekymret for at grottene ødelegges.
De fleste skjønner jo at det ikke er bra å bryte av dryppsteiner, men ferdsel av mennesker er minst like alvorlig.
– En person kan gå uten at det merkes mye, men når det kommer flere etter hverandre, sliter det på underlaget, og det kommer ikke tilbake igjen, sier Lauritzen til NRK.
Grottene er tidsmaskiner
Lauritzen sammenligner grottene med tidsmaskiner, fordi de ikke blir utsatt for naturlig erosjon som landoverflaten utenfor.
– Det som havner i en hule, blir liggende bevart, og det er mye å lære som kan komme alle til gode, sier Lauritzen.
- Les også:
Problemet oppstår når folk går i grottene før de er utforsket.
– Dersom en grotte er slitt og ødelagt, kan ikke forskerne få noe ut av den, og de kan ikke fortelle noe om den. Men hvis den på forhånd har blitt undersøkt, kan de som driver guiding ha noe å fortelle om stedet, sier grotteeksperten, som understreker at han personlig ikke ønsker stenging av grotter.
Grottene kan by på spektakulære opplevelser, som disse istappene i en grotte i Vesterålen.
Foto: June GrønsethKrever handling
Ivar Sandland, daglig leder i Nordland Turselskap.
Foto: HÃ¥kon JacobsenOgså det norske grottemiljøet er redd for at mange grotter sakte, men sikkert brytes ned som en følge av menneskelig ferdsel.
– Myndighetene må snarest avklare hvilke grotter i Nordland som skal være åpne og hvilke som skal vernes, sier Ivar Sandland, som er leder i Nordland turselskap.
Han arrangerer turer i to av fylkets mange grotter, og synes det er synd at det ikke finnes noen vurderinger av hvor sårbare enkeltgrotter er for ferdsel.
– Ingen er tjent med at bruken av grotter i Nordland er uavklart, sier Sandland til NRK.
- Les også:
Går for restriksjoner
Men naturvernmyndighetene jobber med saken. I to år har Fylkesmannen i Nordland jobbet med en rapport om naturmangfold som vil utløse en handlingsplan for grottene i Norge. Grottene er på rødliste som sårbar naturtype, men det innebærer ingen ferdselsrestriksjoner.
Fylkesmannen er i utgangspunktet positiv til friluftsaktivitet i grottene, sier rådgiver Kjell Eivind Madsen ved naturvernavdelingen.
– Men vi ser at ferdselen har økt, og siden grottene selv har liten evne til å reparere sår/slitasje, er det behov for noen retningslinjer.
Madsen mener det kan være aktuelt med ferdselsforbud i noen sårbare grotter, men kan ikke si hvilke det gjelder.
- Les også:
- Les også:
Bruker grotter som hinderløyper
En spennende og klaustrofobisk tur gjennom det mangslungne grottesystemet i Nordland kan være en opplevelse for livet.
Men grottene er mye mer enn hinderløyper, understreker grotteekspert Stein-Erik Lauritzen overfor NRK.
– Grottene er fysisk utfordrende, men er å sammenligne med en gravhaug.
I denne grotta i Steigen, ble det funnet en flere tusen år gammel menneskekjeve.
Foto: Gunnar SvalbjørgLauritzen synes det er altfor lite fokus på hva slags slitasje grottene utsettes for, og synes det blir feil når grottene brukes som hinderløyper på TV, f.eks. under 71 grader nord, der deltakerne var i Svarthammarhola utenfor Fauske.
– I huler med mye ferdsel, slites selv kalksteinen vekk, og da er det ingenting igjen. Da kunne man like godt ha gått i et betongrør eller en gruve, for da vil grottas karakter være slitt vekk.
Lauritzen ber om forståelse for at grottene inneholder helt unik informasjon.
– Ferdselen vil kunne ødelegge dette her, og jo flere det er, jo mer blir ødelagt, sier Lauritzen.
- Les også:
- Les også:
SE VIDEO: Vennegjeng fant ukjent grotte.
