Grønt lys for å starte Vefsna-behandling

Miljøverndepartementet har i dag godkjent søknaden fra Fylkesmannen i Nordland om å starte behandling av de gyro-infiserte vassdragene i Vefsn-regionen.

Mye vann i Vefsna, elva og den stiger time for time.

VEFSNA-VASSDRAGET: Skal etter planen rotenonbehandles til sommeren.

Foto: Ragnar Straum

Dette innebærer at første trinn i Norges hittil største aksjon for å bli kvitt lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil starte i sommer.

Prislappen vil komme på 150 millioner kroner. Det vil bli tre ganger dyrere enn tidligere antatt å behandle Vefsnregionen for den dødelige lakseparasitten gyrodactulus salaris.

– Årsaken er at parasitten også har spredd seg til røye i de tre innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet, sier Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland.

– Veldig bra

– Det er kjempebra at vi kommer i gang med behandlingen av disse elvene. Vefsna, som var en av våre beste lakseelver, ble smittet med gyro i 1978, og lakse¬bestandene rundt Vefsn-fjorden har deretter blitt dramatisk redusert. Klarer vi å bli kvitt parasitten, kan laksen igjen danne grunnlag for friluftsliv og rekreasjon i Vefsn-regionen, sier statssekretær Heidi Sørensen.

Målet er å ha behandlet hele regioen innen to år for å hindre resmitte av Namsen i Trøndeleg og Ranavassdragene i nord.

Et av landets viktigste

Vefsna har tidligere vært ett av landets viktigste laksevassdrag, og siktemålet med behandlingen er å bli kvitt parasitten og re-etablere livskraftige laksebestander i denne regionen. Ved å utrydde parasitten fra Vefsn-regionen fjernes også risikoen for smitte til andre viktige laksevassdrag som Rana og Namsen, slik at hele Nordland blir smittefri.

Skal spare elvemusling

Bruk av plantegiften rotenon er ifølge fagmyndighetene den eneste måten å bli kvitt parasitten på i denne regionen. Selv med de mengdene det her er snakk om er det etter departementets vurdering ikke sannsynlig at behandlingen vil gi uakseptable miljøvirkninger på lang sikt.

Det er likevel satt vilkår om å gjennomføre tiltak for å beskytte rødlistede arter som ål og elvemusling under behandlingen.

Lang utredning

Veterinærinstituttet overleverte i januar sin utredning «Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen etter påvisning av parasitten på røye i Fustvatnet og Ømmervatnet».

Som ledd i planleggingsarbeidet i forkant av planlagt kjemisk behandling av elvene i Vefsnaregionen, ble det høsten 2009 samlet inn røye fra Fustvatnet.

Denne innsjøen ligger oppstrøms dagens lakseførende strekning i Fustavassdraget. Analysene viste at røye i Fustvatnet var bærer av gyro. Smittetester utført i 2010 viste at det dreide seg om den samme dødelige typen som tidligere er påvist på laks i Vefsnaregionen.

Undersøkelser av røye

I tillegg til Fustvatnet har laks tidligere hatt mulighet til å vandre opp i Mjåvatnet, Ømmervatnet og Luktvatnet i Fustavassdraget, Drevvatnet i Drevjavassdraget, Unkervatnet i Vefsnavassdraget og Storvatnet i Leirelvvassdraget.

Oppfølgingsundersøkelser i alle disse innsjøene i 2010 har påvist gyro på røye i Ømmervatnet, men ikke i Luktvatnet, Drevvatnet, Unkervatnet eller i Storvatnet.

Det er samlet inn og analysert et stort prøvemateriale fra disse innsjøene. Konsekvensen av at det er påvist G. salaris også i innsjøer i Fustavassdraget, er at disse må rotenonbehandles dersom en skal bli kvitt lakseparasitten i Vefsnaregionen.