Reagerer på paradoks: Mener bøndene får betalt for å ødelegge jorda si

En regnfull sommer gjør at gresset på Helgeland råtner på rot.

Mange bønder har ikke rukket å slå gress til vinterfôr til dyra mer enn én gang i sommer.

Det betyr også at mange ikke har rukket å gjødsle jordene.

Og bøndene har ikke plass til å lagre møkka et år til.

Nå har de bedt om flytta frist for å gjødsle jordene sine.

Men det vil ikke Statsforvalteren gi dem.

– Paradokset er at hvis gårdbrukeren velger å ta ut gjødsla likevel kan de få tilskudd, men det er ikke et godt tiltak hverken for miljøet eller jorda, sier Knut Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving.

Må endre fristen

Denne sommeren har det bare vært elleve dager som bøndene har kunne få inn gras og høy på.

Men nå begynner bøndene å bekymre seg for noe annet enn gresset: nemlig kumøkka.

Lagrene for kumøkk begynner å bli fulle, men samtidig kan de ikke kjøre ut møkka før gresset er slått.

– Fôr er en ting, men gjødsel skal også ut på jordene. Når du ikke har tatt slåtten, får du ikke ut gjødslet heller, sier bonden på Sømna.

– Nå bygger det seg opp for bonden. Vi får snart ikke ut verdien av gjødselen heller.

Men det er flere grunner til at det begynner å haste.

Hvis bøndene skal få miljøtilskudd det kommende året må de få ut gjødsla før 15. august.

Men bøndene på Helgeland har liten tro på at de både får inn gresset, og ut møkka før den datoen.

Særlig når værgudene er lite samarbeidsvillige.

– Det er mange tusen som går tapt, i tillegg til at vi mister verdien av gjødslet, sier Knygh.

Bønder i Trøndelag har fått utsettelse

Nå har Landbruksrådgivinga sendt inn et brev om utsettelse av fristen til Statsforvalteren.

– Landbruket er veldig pressa. En tilskuddsordning er en stimulering for at landbruket skal sette i gang tiltak som samfunnet ønsker, men av og til må man justere litt på datoene, sier Knut Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving.

Hvis bøndene sprer møkka innen fristen, får de tilskudd. Men det er ikke bra for hverken miljø eller jorda.

– I år har vi hatt et klima som gjør at det er vanskelig å få ut gjødsla på rett tid.

Men Statsforvalteren i Nordland flytter likevel ikke på datoen.

I stedet endrer de litt på forskriften. Bøndene vil få miljøtilskuddet for det de rekker å spre før 15. august, men ikke etter.

Magne Totland i Statsforvalteren i Nordland, forstår at det er en fortvilt situasjon.

Likevel oppfordrer han bøndene til å tenke agronomi, og ikke ødelegge jorda med å gjødsle før været blir bedre, selv om tilskuddet ryker.

– Dette er et miljøtilskudd og ikke et driftstilskudd, sier han.

– Hadde vi ikke gjort noe ville ingen bønder som gjødsler etter 15. august fått noen ting i miljøtilskudd. Å gjødsle nå som det er så vått er en forurensingsfare.

– Men vil ikke miljøtiltaket virke mot sin hensikt dersom bøndene sprer møkka nå for å få tilskuddet?

– Å gjødsle på nå er en forurensingsfare. Gjødsla må brukes mens gresset er i vekst. Formålet er å hindre avrenning til vann og luft, sier Totland.

– Vi mener at det gir et feil signal å la det økonomiske argumentet trumfe miljøargumentet.

– Uheldig skvis

Totland i Statsforvalteren sier bøndene fortsatt anledning til å få ut gjødsla til 1. september.

– Men de som har venta i det lengste og spart til 1. slåtten har kommet i en uheldig skvis.

I 2020 fikk Kristen Anka Heim i Balsfjord vann i møkkakjelleren når en elv rant over. Da søkte Heim om å spre møkka etter fristen. Hun fikk også avslag.

– Jeg ble ganske fortvilt. Det var en god del tusen som tilskuddet ble avkorta. Men i år berges i hvert fall vi.

Hun har stor medfølelse for bøndene på Sør-Helgeland. I år er situasjonen enda vanskeligere enn det var for henne fordi prisene på både gjødsel og drivstoff har steget.

– Kan bli dråpen

For bøndene på Helgeland er det ikke annet å gjøre enn å håpe på bedre vær.

– Været har vi ikke noe garanti for, men langtidsvarslet melder om litt bedring, sier Alsaker i Norsk Landbruksrådgiving

Men for bonden på Sømna, og mange andre bønder på Helgeland, er det nå en fortvilt situasjon.

– Det er tøffe tider i landbruket. For mange kan dette blir dråpen, og det kan rett og slett bli for mye, sier Knygh.

– Hvis du har vært i tenkeboksen lenge, er i hvert fall dette noe som kan spille inn. Vi får håpe fylkesmannen hører på oss.