Det begynner å bli kveld i det vi (Iver og Vilde) kjører inn i Trofors, kommunesentrum i Grane. Mens vi hører på litt feelgood-musikk i den fancy NRK-bilen vår, planlegger vi å først finne campingplassen vi skal overnatte på. Deretter dra til sentrum for å finne noen ungdommer vi kan snakke litt lettbeint med om bygda de bor i, og deres forhold til politikk.
Hva vet dem? Hvordan føler de seg påvirket? Bryr de seg overhodet?
Og svisj, så er vi kjørt inn på feil vei, og må snu ved Esso. En gjeng ungdommer kommer rekende forbi oss og vinker nyssgjerrig.
– Å, se, de vinker til oss! sier vi til hverandre og kniser litt.
Vi bestemmer oss for å ta en selfie med dem. Men de er så kjapp i replikken og interesserte i prosjektet, at vi bare slår til og intervjuer hele banden.
Og det som er så interessant er at til å begynne med er ingen av dem særlig interessert. De bryr seg ikke. Drit kjedelig. Men de setter pris på det de har i Trofors, som Trixie veikro og Esso (som de beskriver som samlingspunktet for ungdom i bygda).
En av dem sier etter hvert at de ville blitt glad for et nytt samlingspunkt (jeg tror ikke han mente noe vondt mot Esso, altså). Og så begynner en annen å snakke om leksefri skole, og da er det som om noe tennes inne i ungdommene. De lyser opp én etter én. Hvordan skal de få til det de snakker om her? Jo! De må engasjere seg! De roper i kor.
Vilde og jeg bare: «Mission accomplished!» og high fiver.
Iver’s Angels har nå rullet videre. Snart kommer heftig shit fra Hattfjeldal og Vega.
Stay tuned, you lovely people!
