Byggmakker i Bodø har ikke bare byggevarer på lager, de har også pallevis med poteter som de gir bort til veldedige organisasjoner og flyktningmottak.
Bakgrunnen for potetene, er at eier av butikken har en gård på Kjerringøy, der de dyrker poteter
I år var det et veldig godt potet-år, og det er dermed ekstra mye poteter som gis bort.
– Når vi har mulighet til å gi bort 10 tonn poteter, så er det mye bedre å gi den bort til noen, som trenger det og kan dra nytte av det enn at vi må kaste det til slutt.
Det sier Øystein Sjøteig, daglig leder på Byggmakker i Bodø.
Leder i Nordland Bondelag, Trond Bjørkås, forteller at det har vært en god potetsesong i fylket.
– Det virker som potetbøndene i Nordland er godt fornøyd med årets sesong for å si det sånn, sier Bjørkås.
Nordnorsk potet kan bli ettertraktet
På grunn av ekstremvær at avlingene sørpå vært dårlig. Lite potet på det nasjonale markedet, betyr at den nordnorske poteten vil bli ettertraktet, forteller Bjørks.
Men det er ikke bare enkelt å få den nordnorske poten på markedet.
Det er nemlig ikke bare å produsere potet og så blir den solgt, forteller Bjørkås.
– Man må ha kontrakater, så det er krevende å starte opp med produksjon. Spesielt på grunn av markedet, som er styrt av tre store kjeder. Du må få innpass hos de store kjedene og levere det volumet du har signert at du skal levere.
Trond Bjørkås, leder i Nordland Bondelag.
Foto: Ole-Christian Olsen / NRK– Dersom du får et mye større volum enn de har sett for seg og har leveringsavtaler på, så er det ingen automatikk at markedet er der og tar unna.
Grøntsektoren har nemlig ingen markedsregulator.
– Hver enkelt bonde på sørge for markedsmulighetene selv og det gjør at det er krevende å satse på grønt.
– Vi må få bedre markedstilgang slik at vi kan produsere mer potet og sikre avsetning.
Hadde lave forventninger
Selv om potetavlingene har vært over normalen i fylket, så har det vært noen utfordringer.
Og nettopp det har ekteparet Henning Andreas Holand og Dina Fonn Sætre opplevd.
Ekteparet dyrker for det meste mandelpotet på Engeløya i Steigen.
– Det har vært en veldig spesiell sesong, sier Holand.
Det startet med en ekstremt kald og våt vår.
Vanligvis bruker de å være ferdige i løpet av mai med å sette potetene.
Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand dyrker mandelpoteter, gulløye og solist.
Foto: Åpentlandskap– Forventningene til denne sesongen var helt i bunn. Man har allerede en kort vekstsesong her i Nord -Norge.
– Det siste vi har vært ferdige med å sette potet noensinne er 2. juni. I år fikk vi satt siste poteten 18. juni. Det var en ekstremt sen start.
Vekstsesongen i Nord-Norge er kort, så når man kommer ut på så sent er det grunn for pessimisme, mener Sætre.
Paret trodde det skulle bli tidenes dårligste sesong. Men til tross for en dårlig start, så gjorde sommeren at paret fikk tatt igjen mye av det tapte.
Vil ha potetbønder i hele landet
Mens Nordland har vært heldig med avlingene, står det verre til lenger sør.
Sommerens ekstremvær har nemlig ført til at en tredjedel av mandelpotetavlinga i Norge har gått tapt.
Sætre og Holand mener det er svært viktig at matproduksjonen bevares i hele landet.
– Potene våre har høyt tørrstoff som gjør at den har lite vann og mye smak. Det er mye potet i poteten, som gjør at kvaliteten er veldig god og smaken blir ypperlig. Det er vi veldig stolte av, sier Sætre.
Foto: Åpentlandskap– Om man samler all produksjonen sørpå og det blir et dårlig år, så har man samlet alle eggene i en kurv, sier Sætre.
Fagleder på korn og potet i Norsk Landbruksrådgiving, Arne Vagle, mener også årets potetsituasjon viser hvorfor det er viktig med en desentralisert matberedskap.
– Det viser bare hvor viktig det er å ha potetproduksjon i hele landet, nettopp for å dekke ulike klimatiske forhold og situasjoner som oppstår.
– Å sentralisere all potetdyrkingen er jeg motstander av og det får vi jo bevist nå. Det er lurt å ha det sprett rundt i hele landet.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKVagle forteller at det har vært stor variasjon i produksjonen i år.
– Det er en stor variasjon alt etter hvor du bor og hvor du dyrker potetene. Det er noen som har relativt greie avlinger og så er det noen som har nesten ingenting.
– Men det er nok en del mindre poteter som er produsert i år enn vanlig.
Bedre værforhold i Nordland
Klimaforsker ved CICERO senter for klimaforskning, Bob van Oort, forteller at det er normalt med svingninger i værforholdene fra år til år, og vanskelig å si om det er klimaendringer som har ført i år til gode avlinger i Nordland.
– Mens vi har sett en del tørke og flom i sørlige områder, så har værforholdene i dyrkningssesong i år vært mye bedre for poteter i de nordlige områdene.
Og da får man en bedre avling enn det som er vanlig i et gjennomsnittsår, ifølge van Oort.
– For å kunne omstille seg til mer plantebasert produksjon i Norge, så må man inn med bedre tilrettelegging og ulike tilpasninger for å gjøre det mulig, sier van Oort.
Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRKvan Oort tror det blir viktigere å gjøre tilpasningstiltak i tilfelle ekstremvær i fremtiden, også i nord.
Klimaforskeren mener det er bra at poteter dyrkes i nord. Videre sier han at det er mulig å dyrke enda mer grønnsaker, også i nord, enn det som blir gjort i dag.
– Planteproduksjonen er selvfølgelig delvis klimabetinget, men også betinget av andre faktorer som tollvern, subsidier og mottak av produktene. Og lønnsomhet. Det er mange faktorer som begrenser dagens planteproduksjon. Ikke bare klima.
Det er viktig å gjøre det enklere for forbrukerne å velge norsk plantemat, mener van Oort.
