NRK Meny
Normal

Glemt komponist fram i lyset

For første gang er det gitt ut et eget platealbum med musikk av den glemte Nord Norge-komponisten Ole Olsen.

Bjørn Andor Drage

GLEDER SEG: Komponist og musikkprofessor Bjørn Andor Drage gleder seg stort over den nye cd'en med Ole Olsen-musikk.

Foto: Per Willy Larsen / NRK

Musikkprofessor Bjørn Andor Drage er imponert over kvaliteten i musikken og håper dette kan være med på å gi Ole Olsen den renessansen han fortjener.

Latvia Symfoniorkester

Det er Latvia Symfoniorkester under ledelse av Terje Mikkelsen som nå er ute med et utvalg av Olsens orkesterverker på cd på plateselskapet Sterling. Albumet omfatter det symfoniske diktet «Åsgaardsreien», en symfoni i G-dur og «Suite for strykeorkester» basert på Nordahl Rolfsens eventyrkomedie «Svein Uræd».

Ole Olsen fra Hammerfest var født i 1850 og døde i 1927. Han omtalte seg selv som verdens nordligste komponist, og skal allerede som barn ha lagt for dagen betydelige musikalske evner. Begge foreldrene var da også svært musikalske, særlig faren som spilte flere instrumenter.

Skjebnemøte i Trondheim

15 år gammel flyttet Ole Olsen til Trondheim, der et skjebnemøte fant sted. Mens ungutten fra Hammerfest satt og spilte orgel i Nidarosdomen ble han oppdaget av en tysk arkitekt som skrev et anbefalingsbrev til direktøren ved musikkonservatoriet i Leipzig. Arkitekten og direktøren var venner, og slik gikk det til at Ole Olsen ble tatt opp som student ved Tyskland mest berømte musikkonservatorium.

Kontakt med Edvard Grieg

Etter tre spennende studieår i Tyskland flyttet han hjem, først til Tromsø, deretter til Oslo (Christiania). Her kom han i kontakt med Edvard Grieg som ga ham rettledning, særlig innenfor vokalmusikk og romansekunst.

Da Johan Svendsen, som var dirigent for musikkforeningen i Oslo dro utenlands i 1877, overtok Ole Olsen dirigentjobben på Edvard Grieg sin anbefaling. Denne stillingen ga Ole Olsen mulighet til å framføre flere av sine egne orkesterverker.

«Åsgaardsreien»

Ole Olsen var 26 år da han skrev «Åsgaardsreien», basert på Johann Sebastian Welhaven sitt dikt om urolige døde sjeler på svarte hester i nattlig ritt over himmelen. Og det var Ole Olsen selv som dirigerte 107. regimentsorkester i Leipzig i 1879 da «Åsgårdsreien» ble framført til stor begeistring hos kritikerne, som roste verket for dets «gode gjennomarbeidelse og treffende karakteristikker.»

Og først nå, 130 år etter, kan vi ta del i denne musikken, takket være Latvia Symfoniorkester og dirgent Terje Mikkelsen. Det gleder Bjørn Andor Drage stort.

– Overrasket over kvaliteten

– Jeg er overrasket over kvaliteten på «Åsgaardsreien». Og den friskheten, ja faktisk ungdommeligheten som preger dette verket, som også er moderne i sin karakter. Det er så rart å tenke på at dette er helt ukjent musikk.

– Vi har nok gjort mange feil som ikke har klart å gjøre denne musikken kjent. Den tilhører uten tvil den norske gullalderen. Er det noe med Ole Olsen som ennå ikke har grepet tak i oss. Forhåpentligvis skjer det nå, sier Bjørn Andor Drage, som finner det merkelig at Ole Olsen gikk i glemmeboka.

– Han ble nok rammet av samme skjebne som flere av de andre komponistene rundt Edvard Grieg. Dette var jo ei tid med stor vekst i Oslo sitt musikkliv, og mange av de norske komponistene var i Tyskland og gjorde karriere.

– Rart at han ble borte

Ole Olsen

KOMPONISTMØTE: Norske komponister og utøvere samlet til sommerfest i Bergen i 1898. Fra venstre Christian Cappelen, Catharinus Elling (sittende), Ole Olsen, Gerhard Schjelderup (sittende), Iver Holter, nAgathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding (sittende foran), Johan Svendsen og Johan Halvorsen.

Foto: Bildet er utlånt av Hammerfest historielag.

– Men det er likevel rart at Ole Olsen ble borte, for han tilhørte uten tvil A-kjendisene i Oslo, helt fram til sin egen 70-årsdag. Det må være noe som har skjedd etter 1. verdenskrig, hvor det kom så mange andre skiftninger, sier Bjørn Andor Drage.

Om Ole Olsen er det sagt at hvis man ville ha musikk som var lik Edvard Grieg og Johan Svendsen, da skulle man spørre Ole Olsen om å skrive den. Og dette kommer blant annet til uttrykk i den aldeles vakre «Solefall» fra scenemusikken til «Svein Uræd», der mange fortsatt bommer på komponistnavnet og tenker at dette må Edvard Grieg eller Johan Svendsen ha komponert.

Stor suksess

«Svein Uræd» ble oppført første gangen på Centraltheateret i 1890 og ble en stor suksess. 24 år etter at Olsen skrev operaen «Stig Hvide» som har blitt liggende uoppført.

– Ole Olsen har en stor og omfattende produksjon. Det er så flott at det nå er kommet en hel cd med hans symfoniske musikk, med et berømt symfoniorkester ute i verden som av alle komponister har valgt å fokusere på nettopp Ole Olsen, sier Bjørn Andor Drage.

Kong Haakon og Kong Olav

Ole Olsen

LAKSEFISKER: Ole Olsen som laksefisker på sine eldre dager. Han døde i 1927.

Foto: Bildet er utlånt av Hammerfest historielag.

Til Ole Olsens omfattende produksjon hører flere sørgemarsjer. Da Kong Haakon VII ble gravlagt i 1957 ble en av Ole Olsens sørgemarsjer spilt. Den har opusnummer 41 og ble opprinellig skrevet til Ole Olsens svoger, Olav Hals, sin gravferd med påskriften «Vor siste Tak, af Toner baaren, dig følger paa din vei mod Lysets Liv og Vaaren». Og da Kong Olav V ble gravlagt i 1991 ble Ole Olsens sørgemarsj hentet fram igjen, og spilt av Stabsmusikken.

Mellom disse to kongelige gravferdene feide visebølgen inn over Norge. Og Ole Olsen var med på lasset, men det var det ikke så mange som visste. «Fiskevise» av Petter Dass, som Birgitte Grimstad gjorde til sin egen på begynnelsen av 1970-tallet, har en enkel men iørefallende melodi. Den er det Ole Olsen som har skrevet.

– Nordområdesatsing

Bjørn Andor Drage håper nå at det nye platealbumet med Lativia Symfoniorkester kan bety begynnelsen på en renessanse for Ole Olsen sin musikk.

– Absolutt. Vi har ei kort historie i Norge og ikke minst i Nord Norge, om disse musikalske skapelsene. Hvis man ikke kjenner sin egen fortid, musikalsk, da har man ikke gode røtter. Derfor er det viktig å forske på dette som en viktig del for vår egen identitet. Vi må finne tilbake disse glemte musikkskattene, som ei slags nordområdesatsing, sier Bjørn Andor Drage.

HØR: Musikk under Polarhimmelen

Lenke til Musikk under Polarhimmelen som podkast

Alt om: Musikk under polarhimmelen

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Nyhetsreportasje fra NRK.
Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.